Etter ein ukristelig vintersesong der antall fallskjermhopp kan telles på éi hand, og den stakkars fallskjermriggen min har stått i ein mørk sekk og snufsa for seg sjølv, var det på høg tid at sola dukka opp. Bonus at det tilfeldigvis omtrent samtidig landa ein velkjent Pilatus Porter på Bømoen og at årets tidlige fulldriftsstart sammenfalt med årets seine påke. Pangstart blei plutselig ...skuddsikkert!
Eg pakka snippsekken og forlot Gravdal, Pjusk, jobb, internett og PC for påkeboogie på Voss. (Pusen hadde det forresten heilt strålande i påska, med barnevakt i toppetasjen og nydelig utevær, så det var ikkje noke stress). Lene plukka meg og Philip opp i ny doning og brant avgårde på ferie. Idet vi passerte Palmafossen blei vi sugd inn i Bømoen-bobla og.. resten av historien illustreres heretter!
Fine-Caroline og Pene-Lene er ikkje mindre fine og pene i fritt fall. Her tar dei grep til og med, og det før Caroline i det heile tatt har passert 100 hopp!
Her leika vi ein form for tikken i lufta. "Skolissa" eg har i handa (pullup'en) snappes og leveres mellom hopperne i lufta. Her illustrert av Kjetil som kjem og tar den fra meg. Like etterpå leveres den videre til Lene. Gøy!
Dette trena vi på i tunnel i vinter - carving! Her med grep og ein høgt konsentrert doktor i fysikk.
Hot, happy man!
Torsdag kveld blei det innhopp og vi ante lite om kor vi skulle før vi hang i skjerm. Det vinterdekka landskapet avslørte kjapt at vi var i Myrkdalen og skulle lande rett ved parkeringsplassen og Pudder Kafé. (Midt i bildet ca.) Genialt innhopp og store kontraster til dei varme "sommerdagane" på Bømoen!
PERFEKT headup-exit med grep. Sprøtt at vi fiksa det på første forsøk. Kan det vere flaks? Er vi rett og slett skitgode? Eller har vi faktisk erverva oss exit-kunnskaper i tunnel i vinter?! (Lite sannsynlig though.)
Lene prøver å kle på seg i fritt fall. Ofte er det kjempelurt å ha riggen på seg når man skal trekke. Då er det ikkje så good med vandrende beinstropper!
Eg og Philip gjorde mitt til no kanskje kulaste fallskjermhopp. Headdownexit, over i carve med grep, til headup, fly inn eit grep, Philip over i headdown og fly inn enda eit grep. Mannen er jo så lykkelig at han viser tommel opp feil vei! Hahaha!
Dette ser vitterlig ikkje heilt korrekt ut? Jaja.
Petter lova meg å sjå opp på flyet og følge med på at eg vinka til han i frittfall. Flink gutt!
Pilotane på Bømoen har det også gøy!
Mitt kanskje 2. kulaste fallskjermhopp til no - tracking med gutta! Endelig kom eg inn og holdt slot'en min heile hoppet! No var det plutselig ikkje vanskelig i det heile tatt. Ordentlig digg var det!
Litt magehopping må til når Spot On Cup krever sitt bidrag. Her i ein litt skeiv exit, som vi omsider stabiliserte rett vei. Flågeutsikta mi er ofte ganske bra i lufta. Porter er ikkje så verst det heller.
Men av og til, som for eksempel her (i 8.000 fot skal vi tru høgdemåleren min) får vi lyst på litt god gammaldags nærkontakt. Sunniva klamrer seg til meg mens Lene inntar fallstilling (hehe) i motsatt køyreretning og havner i Sunniva sin luft, også kalt bombing. Heldigvis ikkje eit hardt møte! Syns eg hugser at vi i all hovedsak driver med vertikal flyging i fritt fall, og godt er kanskje det?
Siste effektive hoppedag ordna vi oss eit lavhopp med flagg. Sunniva holder flagget på magen i exit og slipper det ut i lufta når skjermen er på plass. Trening mot 17. mai må til når man muligens skal lande i Lungegårdsvatnet og representere fallskjermhopping i den store folkemengda!
Onsdag til mandag sjekka eg verken mail eller facebook, og når eg omsider gjorde det, oppdaga eg kvifor eg ikkje hadde trengt å gjere det. Ingenting viktig i innboksen! Vintersesongens udekka hoppebehov stabiliserte seg etter 21 hopp i påken, men satte også igang hungeren etter meir. Digg å vere i lufta igjen - dette er så avgjort min form for religion!
Eg pakka snippsekken og forlot Gravdal, Pjusk, jobb, internett og PC for påkeboogie på Voss. (Pusen hadde det forresten heilt strålande i påska, med barnevakt i toppetasjen og nydelig utevær, så det var ikkje noke stress). Lene plukka meg og Philip opp i ny doning og brant avgårde på ferie. Idet vi passerte Palmafossen blei vi sugd inn i Bømoen-bobla og.. resten av historien illustreres heretter!
Fine-Caroline og Pene-Lene er ikkje mindre fine og pene i fritt fall. Her tar dei grep til og med, og det før Caroline i det heile tatt har passert 100 hopp!
Her leika vi ein form for tikken i lufta. "Skolissa" eg har i handa (pullup'en) snappes og leveres mellom hopperne i lufta. Her illustrert av Kjetil som kjem og tar den fra meg. Like etterpå leveres den videre til Lene. Gøy!
Dette trena vi på i tunnel i vinter - carving! Her med grep og ein høgt konsentrert doktor i fysikk.
Hot, happy man!
Torsdag kveld blei det innhopp og vi ante lite om kor vi skulle før vi hang i skjerm. Det vinterdekka landskapet avslørte kjapt at vi var i Myrkdalen og skulle lande rett ved parkeringsplassen og Pudder Kafé. (Midt i bildet ca.) Genialt innhopp og store kontraster til dei varme "sommerdagane" på Bømoen!
PERFEKT headup-exit med grep. Sprøtt at vi fiksa det på første forsøk. Kan det vere flaks? Er vi rett og slett skitgode? Eller har vi faktisk erverva oss exit-kunnskaper i tunnel i vinter?! (Lite sannsynlig though.)
Lene prøver å kle på seg i fritt fall. Ofte er det kjempelurt å ha riggen på seg når man skal trekke. Då er det ikkje så good med vandrende beinstropper!
Eg og Philip gjorde mitt til no kanskje kulaste fallskjermhopp. Headdownexit, over i carve med grep, til headup, fly inn eit grep, Philip over i headdown og fly inn enda eit grep. Mannen er jo så lykkelig at han viser tommel opp feil vei! Hahaha!
Dette ser vitterlig ikkje heilt korrekt ut? Jaja.
Petter lova meg å sjå opp på flyet og følge med på at eg vinka til han i frittfall. Flink gutt!
Pilotane på Bømoen har det også gøy!
Mitt kanskje 2. kulaste fallskjermhopp til no - tracking med gutta! Endelig kom eg inn og holdt slot'en min heile hoppet! No var det plutselig ikkje vanskelig i det heile tatt. Ordentlig digg var det!
Litt magehopping må til når Spot On Cup krever sitt bidrag. Her i ein litt skeiv exit, som vi omsider stabiliserte rett vei. Flågeutsikta mi er ofte ganske bra i lufta. Porter er ikkje så verst det heller.
Men av og til, som for eksempel her (i 8.000 fot skal vi tru høgdemåleren min) får vi lyst på litt god gammaldags nærkontakt. Sunniva klamrer seg til meg mens Lene inntar fallstilling (hehe) i motsatt køyreretning og havner i Sunniva sin luft, også kalt bombing. Heldigvis ikkje eit hardt møte! Syns eg hugser at vi i all hovedsak driver med vertikal flyging i fritt fall, og godt er kanskje det?
Siste effektive hoppedag ordna vi oss eit lavhopp med flagg. Sunniva holder flagget på magen i exit og slipper det ut i lufta når skjermen er på plass. Trening mot 17. mai må til når man muligens skal lande i Lungegårdsvatnet og representere fallskjermhopping i den store folkemengda!
Onsdag til mandag sjekka eg verken mail eller facebook, og når eg omsider gjorde det, oppdaga eg kvifor eg ikkje hadde trengt å gjere det. Ingenting viktig i innboksen! Vintersesongens udekka hoppebehov stabiliserte seg etter 21 hopp i påken, men satte også igang hungeren etter meir. Digg å vere i lufta igjen - dette er så avgjort min form for religion!
Jippi Stinemor!!! Superkjekt med et grundig "paake" referat med storveis illustrasjon! tenker trening i tunell har gitt gode resultater:)
SvarSlettHERLIG! Elsker ta-bilde-av-videoen funksjonen. Kem trenger speilrefleks :D Eg har forøvrig fått masteroppgavemuntlig dato 14 juni. Dvs at flying chicks utgår for min del, MEN at eg har masse bedre tid i mai enn eg trudde. Til å dra til voss og hoppe fallskjerm :D
SvarSlettHahaha, eg digga korleis du utsetter problemene ved å bruke lesetid til fallskjermhopping, Sunniva! Klart vi skal til Voss og hoppe :-D Når har du jobbehelger?
SvarSlettMams; kunne sikkert skrevet ei bok om denne påken. Ahhh! Og ja, tunneltid paid off!