Den ultimate regnværsdag

Ikkje sjelden her i Bergen må ein ty til innendørsaktiviteter på grunn av enten kulde, vind eller (veldig ofte) nedbør. I dag hadde yr allerede forhåndsinformert om store mengder regn, så det kom ikkje veldig overraskande. Egentlig kjem det aldri veldig overraskande. I tilfelle du må gjette værtype, er det mykje tryggare å ta på seg støvlar og regntøy enn tøysko og shorts her i Bergen. Men i dag regna det altså, i likhet med 243 andre døgn i løpet av året, sånn i gjennomsnitt. (Faktiske tal, henta frå nettavisen.no).

Derfor planla eg dagen deretter. Tidlig opp, hive seg i komfortabel bekledning og labbe bort i Marken for å treffe Kaia, Guro og Eva Marie. Sammen gjekk vi på Visit Hudpleieskole og ordna oss massasje i halvanna time (!) på morrakvisten. Avslutta med å ta ein kaffi med Eva Marie før eg rusla opp til Daniel og Sunniva. Der fekk eg heimelaga knekkebrød og smoothie til frokost, med eit utvalg av deilig pålegg. Ca klokka 12 ringte vi Richard og plukka han opp i sentrum, for å rulle avgårde (Sunniva bak rattet!) til Fantoft klatrehall. Ingenting er som klatrehallen på Fantoft i drittvær - ein er skjerma for alt av utsyn, men kan framleis fornemme tromminga av store regndråper på blikkplatene på taket. Digg!

Eg og Sunniva ovegjekk oss sjølv i dag, og knuste alle tvil om å komme videre på den svarte ruta.
(Bilde legges ved til ære for Sunniva. Nyt.)

Videre bar det heimover, med godt klatremot og sliten kropp. Kjapp tur innom butikken, og rett heim for å mekke hamburgere til meg og min kjære. Vi er ganske rå på hamburgere, og dagens var ingen unntak. No sitte eg her i sofaen og kjenner på gleden ved å ha gjennomført ein så bra dag til tross for været og det faktum at det er tredje dag på rad at eg ikkje er på skulen. (Ifølge Kaia og Guro har eg ikkje gått glipp av ein dritt, og eg lika å klamre meg til det.)

To folk eg lika ekstremt godt på alle måta; Sunniva og Daniel!

Sunday morning

Klassisk søndagsfeeling! Våkna først éin gang, så enda ein gang, og tredje gangen eg våkna vurderte eg å stå opp.. For så å ligge og fundere og filosofere, kun avbrutt av den taktfaste og djupe pusten til min kjære ved siden av. Deilig. Kom meg omsider opp. Han ligge framleis i senga. Kanskje ikkje så rart, ettersom han kom heim klokka tre i natt (klink edru altså) etter lan-kveld med gutta. Eg må le! Eg var med på lan sjølv når eg var mindre. Fekk alltid komme inn gratis, fordi eg var jente. Ellers var lan igrunn ganske kjedelige greier. Og farlig, ikkje minst. Har høyrt om ein fyr på TG som var så trøtt at han sovna opp-ned i soveposen sin og blei kvalt. Grøss.

Været er sånn passe nydelig, men eg bryr meg ikkje så masse om det. Denne søndagen er som skapt for å slappe av og gjere så liten nytte som mulig. I går var ein ekstremt effektiv lørdag, og den har eg alle intensjona om å flyte lenge på. Blant anna gjekk eg, Philip, Philipp og Sindre på Ulriken. Eg og Philip løp omtrent fra Reserve og Sindre, men vi er da vel ikkje fjellfolk for ingenting heller! Haha! Og Sindre hadde ikkje spist ein smule på fire dagar, så det var ufatteleg at han kom seg opp i det heile tatt.

Når vi kom på toppen leika vi Sim City med Bergen by, og det første Philip gjorde var å flytte Brann Stadion til Arna. Og når det var duka for kamp, skulle alle supportere ta toget til Arna, og så skulle Philip under kampen støype igjen tunnelen. Deretter skulle vi slenge ein kabel mellom Ulriken og Løvstakken topp, som vi kunne bruke aktivt til basehopping.

Vi var så heldige å få sitte på ned igjen med kabelvogna gratis, fordi bana eigentleg var stengt. Logikken er vanskelig å spore her, men vi smilte fint og takka for turen. Det vi fekk vite når vi var komt ned var at bana var stengt på grunn av vedlikeholdsarbeid etter eit lynnedslag. Haha.

I dag kjem Camilla ein liten tur innom verden. Vi skal ta ein kaffi på hotellet før ho svinsa videre, men det er alltid kjekt med ein liten oppdatering på korleis det går med romarane og det skeive tårnet.

I morra skal eg og Sunniva finne ut noke vi har lurt på lenge: om vi nokonsinne kan få kløft. Det kan nemlig undertøyspesialisten Change på Exhibiton hjelpe oss med. Deretter skal vi heim til meg og mimre over dei siste fem åra i fallskjermsamanheng, drikke rødvin og spise taco.

Og sånn på tampen: eg har farga håret, og det blei kjemperødt. Har fått kallenavnet "candy" dei siste dagane, og håpa det blir litt misfarga etter noken dusj sånn at det passa bedre med "ginger" etterkvart. Eller ka trur du?

Matblogg volum 1!

Velkommen! No skal eg for første gang i historien skrive matblogginnlegg. Det skal handle om mat.
Mat er eit begrep eg kan legge ganske masse meining i.

Mat er veldig ofte synonymt med substansielle mengder av proteiner, fett og karbohydrater som skal inn den eine enden og ut den andre. Ofte kan det vere ein fordel at mat smakar bra og ser bra ut, men dens aller viktigaste funksjon er å skape følelsen av å vere mett. Å eliminere sultfølelsen gjer at ein kan omprioritere fokuspukt, og dermed bruke meir krefter på å fysisk eller psykisk arbeide med andre omgåande problem.



Som for eksempel å ha sex.

Ofte finn ein seg ein favoritt blant det enorme matutvalget. Eg, for eksempel, er unaturlig opptatt av lasagne og hot dogs. Eg er også glad i potetmos og taco. Den siste trur eg alle eg opptatt av. Eg er også veldig glad i stjelt mat, helst epler. Nest mest lika eg mat som andre laga. For eksempel er eg alltid fornøgd når Philip laga pannekaker til meg, som han gjorde i dag.

Han kan lage omelett

Og han kan pakke fallskjerm

Men no kjente eg at ikkje innlegget var så veldig matrelatert lenger. Eg lova å komme tilbake med volum 2 av matbloggen, men heilt på tampen kjem altså enda ein definisjon av begrepet "mat":

TEAM MATES! (Sånn når vi snakka om fallskjermgreier.)