I går var ein uvurderlig inspirerande dag på jobb. Dessverre gjekk eg glipp av Mads Gilberts forrykande ord til ungdommen på Nordahl Grieg VGS på mandag, men i går fekk eg delta i eit meir enn spennande tolkeoppdrag. Paneldebatten mellom Eskil Pedersen (AUF), Einar Drægebø (bistandsadvokat for AUF Hordaland sine overlevende) og diverse redaksjonsansvarlige for BT, VG og TV2 tok plass i aulaen ved den vidaregåande skulen i Fana, og eg var ei av dei heldige tolkejentene som fekk formidle vidare til teiknspråk kva som var (og er) tanken bak mange mange medieoppslag i tida etter 22. juli 2011.
Anledningen er framtidskonferansen som skulen arrangerer kvart år. Fleire profilerte foredragsholdere blir invitert til å snakke om det dei veit mest om. Programmet går over tre dagar og har både forskning, teknologi, naturvern, helse, bistand, media, utdanning og arbeidsliv som aktuelle tema.
Det heile har fått meg til å tenke lovverket. Samtlige foredragsholdere henviser til lovtekster, rettigheter, rettssaker, konvensjoner og etikk. Norge har eit strengt lovverk på mange områder. Og det strammes framleis inn. Eit foredrag av Georg Apenes kunne informere oss om lovendringsforslag under behandling omfatter at man ikkje skal ha tillatelse til å sitte på kunnskap som er ansett som "unormal" for deg som person, dersom den samme kunnskapen kan knyttes til forsøk på eller planlegging av terroristiske handlinger. I praksis betyr det at du kan bli straffa for å eige ei kjemibok dersom du ikkje er kjemistudent - boka kan jo tross alt lære deg korleis du skal produsere sprengstoff på gutterommet.
Norges grunnlov av 17. mai 1814 står i dag i sin heilhet, og på originalspråket, som vårt lovgrunnlag. Den står som lex superior i juridisk vurdering, altså "loven over alle lover". I praksis er den derimot ikkje mykje i bruk. Likevel bygger alle lover og forskrifter som vi faktisk kjenner til i dag, på grunnlova. Det einaste vi framleis direkte tek i bruk er lova om ytringsfridom og også ordninga med folkesuverenitetsprinsipper, og korleis stortinget eg bygd opp. Hadde vi derimot tatt i bruk grunnlova som førande konstitusjon i dag, ville for eksempel ingen damer kunne stemme ved valget.
Men ytringsfridom, den var vi kjapt ute med! Advokat Jon Wessel-Aas holdt foredrag om ytringsfriheten i dagens digitale kommunikasjon, og peika blant anna på DLT (datalagringsdirektivet) som ein trussel for ytringsfridomen i framtida. Ikkje fordi den vil forsvinne, men fordi ingen lenger vil våge å motsette seg majoriteten i samfunnet og i aller minste grad staten, for uansett kor anonym du opptrer vil du kunne bli spora opp. Datalagringsdirektivet er mange nordmenn likegyldige til. Mange politisk underutvikla land ser til Norge når dei treng eit forbilde for sin egen stats framtid. Dei aller aller fleste blir skikkelig forvirra når dei forstår at vi er i ferd med å innføre ein politikk som tillater sporing av samtlige bevegelser som utføres av kvar einaste person. Akkurat kva denne reaksjonen bør fortelle oss er eg ikkje sikker på, men at vi er lett å få tak i, det er det ingen tvil om.
Datalagringsdirektivet i praksis kan vere eit fantastisk verktøy på godt og vondt. Det som er skremmande er lovendringane som tillater innsyn i private data raskare enn før.
Ny dag på Nordahl Grieg er i gang, siste dag i årets framtidskonferanse. Bring it!
Anledningen er framtidskonferansen som skulen arrangerer kvart år. Fleire profilerte foredragsholdere blir invitert til å snakke om det dei veit mest om. Programmet går over tre dagar og har både forskning, teknologi, naturvern, helse, bistand, media, utdanning og arbeidsliv som aktuelle tema.
Det heile har fått meg til å tenke lovverket. Samtlige foredragsholdere henviser til lovtekster, rettigheter, rettssaker, konvensjoner og etikk. Norge har eit strengt lovverk på mange områder. Og det strammes framleis inn. Eit foredrag av Georg Apenes kunne informere oss om lovendringsforslag under behandling omfatter at man ikkje skal ha tillatelse til å sitte på kunnskap som er ansett som "unormal" for deg som person, dersom den samme kunnskapen kan knyttes til forsøk på eller planlegging av terroristiske handlinger. I praksis betyr det at du kan bli straffa for å eige ei kjemibok dersom du ikkje er kjemistudent - boka kan jo tross alt lære deg korleis du skal produsere sprengstoff på gutterommet.
Norges grunnlov av 17. mai 1814 står i dag i sin heilhet, og på originalspråket, som vårt lovgrunnlag. Den står som lex superior i juridisk vurdering, altså "loven over alle lover". I praksis er den derimot ikkje mykje i bruk. Likevel bygger alle lover og forskrifter som vi faktisk kjenner til i dag, på grunnlova. Det einaste vi framleis direkte tek i bruk er lova om ytringsfridom og også ordninga med folkesuverenitetsprinsipper, og korleis stortinget eg bygd opp. Hadde vi derimot tatt i bruk grunnlova som førande konstitusjon i dag, ville for eksempel ingen damer kunne stemme ved valget.
Men ytringsfridom, den var vi kjapt ute med! Advokat Jon Wessel-Aas holdt foredrag om ytringsfriheten i dagens digitale kommunikasjon, og peika blant anna på DLT (datalagringsdirektivet) som ein trussel for ytringsfridomen i framtida. Ikkje fordi den vil forsvinne, men fordi ingen lenger vil våge å motsette seg majoriteten i samfunnet og i aller minste grad staten, for uansett kor anonym du opptrer vil du kunne bli spora opp. Datalagringsdirektivet er mange nordmenn likegyldige til. Mange politisk underutvikla land ser til Norge når dei treng eit forbilde for sin egen stats framtid. Dei aller aller fleste blir skikkelig forvirra når dei forstår at vi er i ferd med å innføre ein politikk som tillater sporing av samtlige bevegelser som utføres av kvar einaste person. Akkurat kva denne reaksjonen bør fortelle oss er eg ikkje sikker på, men at vi er lett å få tak i, det er det ingen tvil om.
Datalagringsdirektivet i praksis kan vere eit fantastisk verktøy på godt og vondt. Det som er skremmande er lovendringane som tillater innsyn i private data raskare enn før.
Ny dag på Nordahl Grieg er i gang, siste dag i årets framtidskonferanse. Bring it!
