Kjensla av å vere heilt aleine

Denne helga er eg heilt aleine. Philip har reist på Society for Petroleum Engineers-treff på Voss, og der er det også vossahelg med halloweenfest. Eg er aleine heime med kvithai-influensa. Dette er ein variant som er mykje farlegare enn svineinfluensa (som du sikkert forstår) og som inntil no berre har vore oppdaga i to tilfeller - Philip og meg. Vi er definisjonen på det motsatte av hypokondere, så den dagen eg drar til legen er det sannsynligvis fordi eg ikkje finner igjen ein vital kroppsdel. Anyways - eg har ikkje hatt menneskeleg kontakt sidan torsdag formiddag når Guro var innom med ei appelsin. Det begynner eg å kjenne. Faktisk så godt at eg lyser opp og håper det "er noko der" når eg høyrer lyder i gangen. (Fryseboksen, toalettet som renner, vifta i dusjen osv.)

Så langt har eg brukt sjukedagane mine til å gjere følgande: vaske kle, tippe lotto, sjå på tv, øve med på å tolke litt (skal i praksis frå mandag av), bestille ellos-pakke, prøve alle kjolene mine, barbere leggar, sukke høgt, lese to kapittel i fysikkboka og funnet ut alle dei nyttige bruksområdene til eit putetrekk.

Eg vil avslutte dagens blogginnlegg med eit bilde som gjer meg til eit lykkeleg og optimistisk menneske midt i denne kvithaisjuka. På bildet ser du Walter øverst til venstre, meg under Walter og Sunniva midt i. Du ser det kanskje ikkje, men vi smiler.

Progresjon

Sitter i influensatåka mi og kikka gjennom loggboka. (Sannsynligvis verdens beste underholdning, spør du meg.) Her er eit eksempel på progresjon i løpet av kort tid. Desse hoppa er utført samme dag, eit tidleg på dagen og eit seinare. Kjekt med progresjon! 

No gav eg meg sjølv eit hett tips til korleis fylle denne kjipe sofadagen med noke interessant.. Eg skal sporenstreks begynne å leite etter flybillettar til Moskva neste sommer! Hurra! 
(Fy flate, det kribla godt.)

Ode til familien

Dette bildet tok vi i august på The Guinness Brewery i sommer. Eg og Karoline tok flyet til Dublin og overraska mamma og Garret med ei vekes opphold.

Eg er kjempeglad i familien min. Den har i ein god del år bestått av Karoline, meg og mamma. Dei siste åra har Garret kom inn og tilført spennande og positive vibrasjoner. Eg vil også sei at Philip er ein del av min familie. 

Forøvrig er eg veldig glad kvar gang Karoline gjer seg til på bilder. Det stiller meg i eit kjempefint lys. 

Haustfløyen

Forhåpentlegvis til inspirasjon for alle dei som held på å miste grepet og falle i vinterdvale. Fløyen er aldri så vakker som på hausten. Pakk med kakao og kjeks, sett favorittmusikken på headset'et og rusle i sjølvvalgt tempo. Min favorittaktivitet no om dagane!

Pus og Muse

I dag er det fredag. Av ein eller anna framleis ukjend årsak, er eg på jobb. Her er det fleire folk bak bardisken enn det er utanfor, foreløpig. Men ettersom det er fredag, så tenker eg at det ramlar inn både slitne stamgjester, ungfoler med falsk legitimasjon, skjenkekontroll og tidlegare ansatte i løpet av dei neste timane.

Oh. Robyn og han eine i Röyksopp var innom og spurte etter fyrstikker i sta. Eg gav dei fyrstikker og dei takka pent, lånte dassen og gjekk. Eit celebert toalettbesøk, med andre ord. Eg hadde ikkje peiling på dette før Thomas informerte meg om det etterpå. Haha!

Denne veka har vore eit sant slit, men no er den snart over. I morra klokka 07.58 sitter eg på toget til Oslo. Ved sidan av meg sitter Philip - ein ufatteleg bra fyr. I lomma har vi tannbørstene våre, ei rein truse, fotoapparat og billetter til MUSE i Spektrum på søndag. Dette har eg både gleda meg til, og fortjent.

Men denne veka har også vore ganske så koseleg. Eg og Philip har vore pusevakt for Edvard Lurkepus, som er katta til mamma, Garret og Karoline. Ho har vore litt deperimert, men ikkje meir enn at ho framleis malar konstant. (Men det er vel naturleg å vere trist pus når ein må vere inne i ein leilighet i Bergen sentrum i ei veke i strekk.) Verdens finaste pus? Ja!

Til slutt: eit bilde av ein kjekkas.

Tid kjøpes, det meste av interesse!

I dag har vert ein ordentlig slapp dag. Nattevakt er både fryd og forargelse samtidig. Fryd fordi eg får rusle rundt på jobben i mitt eget selskap, spotify eller P3 på høgtalarane og tilgang til eit hotellkjøkken (!) med ein brukbar timelønn. Forargelse fordi eg går glipp av masse. Fallskjermhopping på dagtid og øldrikking på kveldstid, samt ei god natts søvn om natta er berre nokre tilfeldige eksempel.

Eg har brukt litt tid i dag på å tenke over tida mi, og korleis eg disponerer den. Vi har trappa opp skulearbeidet i haust, og det kjennes både naudsynt og effektivt. Men korleis eg skal få tid til alle dei andre tinga eg skulle gjere i haust er eit framleis ubesvart spørsmål.

I mellomtida skal eg lage ei lita oppmuntrande liste over ting eg har:

• Ei vanvittig motiverande yogainstruktørjente. Superfresh!
• Problemstilling til bacheloroppgåva mi
• Mamma, Garret og Karoline i samme fylke!
• Arbeidslyst (manglar berre tid!)
• Sparekonto med navn "Russland 2010"
• Noken herlige jenter i klassen, som gjer skuledagane ekstra underhaldande
• Nylig blitt tante til Theodor
• Min fantastiske sejelevenn og kjæreste - Philip
• Mange nye venner i Bergen Fallskjermklubb

(Påken 2009: Slakkline med tøysko og kortarma genser. Deilig!)

Everybody, Somebody, Anybody and Nobody

This is a little story about four people named Everybody, Somebody, Anybody, and Nobody.

There was an important job to be done and Everybody was sure that Somebody would do it.
Anybody could have done it, but Nobody did it.

Somebody got angry about that because it was Everybody's job.

Everybody thought that Anybody could do it, but Nobody realized that Everybody wouldn't do it.

It ended up that Everybody blamed Somebody when Nobody did what Anybody could have done.