Den ultimate regnværsdag

Ikkje sjelden her i Bergen må ein ty til innendørsaktiviteter på grunn av enten kulde, vind eller (veldig ofte) nedbør. I dag hadde yr allerede forhåndsinformert om store mengder regn, så det kom ikkje veldig overraskande. Egentlig kjem det aldri veldig overraskande. I tilfelle du må gjette værtype, er det mykje tryggare å ta på seg støvlar og regntøy enn tøysko og shorts her i Bergen. Men i dag regna det altså, i likhet med 243 andre døgn i løpet av året, sånn i gjennomsnitt. (Faktiske tal, henta frå nettavisen.no).

Derfor planla eg dagen deretter. Tidlig opp, hive seg i komfortabel bekledning og labbe bort i Marken for å treffe Kaia, Guro og Eva Marie. Sammen gjekk vi på Visit Hudpleieskole og ordna oss massasje i halvanna time (!) på morrakvisten. Avslutta med å ta ein kaffi med Eva Marie før eg rusla opp til Daniel og Sunniva. Der fekk eg heimelaga knekkebrød og smoothie til frokost, med eit utvalg av deilig pålegg. Ca klokka 12 ringte vi Richard og plukka han opp i sentrum, for å rulle avgårde (Sunniva bak rattet!) til Fantoft klatrehall. Ingenting er som klatrehallen på Fantoft i drittvær - ein er skjerma for alt av utsyn, men kan framleis fornemme tromminga av store regndråper på blikkplatene på taket. Digg!

Eg og Sunniva ovegjekk oss sjølv i dag, og knuste alle tvil om å komme videre på den svarte ruta.
(Bilde legges ved til ære for Sunniva. Nyt.)

Videre bar det heimover, med godt klatremot og sliten kropp. Kjapp tur innom butikken, og rett heim for å mekke hamburgere til meg og min kjære. Vi er ganske rå på hamburgere, og dagens var ingen unntak. No sitte eg her i sofaen og kjenner på gleden ved å ha gjennomført ein så bra dag til tross for været og det faktum at det er tredje dag på rad at eg ikkje er på skulen. (Ifølge Kaia og Guro har eg ikkje gått glipp av ein dritt, og eg lika å klamre meg til det.)

To folk eg lika ekstremt godt på alle måta; Sunniva og Daniel!

Sunday morning

Klassisk søndagsfeeling! Våkna først éin gang, så enda ein gang, og tredje gangen eg våkna vurderte eg å stå opp.. For så å ligge og fundere og filosofere, kun avbrutt av den taktfaste og djupe pusten til min kjære ved siden av. Deilig. Kom meg omsider opp. Han ligge framleis i senga. Kanskje ikkje så rart, ettersom han kom heim klokka tre i natt (klink edru altså) etter lan-kveld med gutta. Eg må le! Eg var med på lan sjølv når eg var mindre. Fekk alltid komme inn gratis, fordi eg var jente. Ellers var lan igrunn ganske kjedelige greier. Og farlig, ikkje minst. Har høyrt om ein fyr på TG som var så trøtt at han sovna opp-ned i soveposen sin og blei kvalt. Grøss.

Været er sånn passe nydelig, men eg bryr meg ikkje så masse om det. Denne søndagen er som skapt for å slappe av og gjere så liten nytte som mulig. I går var ein ekstremt effektiv lørdag, og den har eg alle intensjona om å flyte lenge på. Blant anna gjekk eg, Philip, Philipp og Sindre på Ulriken. Eg og Philip løp omtrent fra Reserve og Sindre, men vi er da vel ikkje fjellfolk for ingenting heller! Haha! Og Sindre hadde ikkje spist ein smule på fire dagar, så det var ufatteleg at han kom seg opp i det heile tatt.

Når vi kom på toppen leika vi Sim City med Bergen by, og det første Philip gjorde var å flytte Brann Stadion til Arna. Og når det var duka for kamp, skulle alle supportere ta toget til Arna, og så skulle Philip under kampen støype igjen tunnelen. Deretter skulle vi slenge ein kabel mellom Ulriken og Løvstakken topp, som vi kunne bruke aktivt til basehopping.

Vi var så heldige å få sitte på ned igjen med kabelvogna gratis, fordi bana eigentleg var stengt. Logikken er vanskelig å spore her, men vi smilte fint og takka for turen. Det vi fekk vite når vi var komt ned var at bana var stengt på grunn av vedlikeholdsarbeid etter eit lynnedslag. Haha.

I dag kjem Camilla ein liten tur innom verden. Vi skal ta ein kaffi på hotellet før ho svinsa videre, men det er alltid kjekt med ein liten oppdatering på korleis det går med romarane og det skeive tårnet.

I morra skal eg og Sunniva finne ut noke vi har lurt på lenge: om vi nokonsinne kan få kløft. Det kan nemlig undertøyspesialisten Change på Exhibiton hjelpe oss med. Deretter skal vi heim til meg og mimre over dei siste fem åra i fallskjermsamanheng, drikke rødvin og spise taco.

Og sånn på tampen: eg har farga håret, og det blei kjemperødt. Har fått kallenavnet "candy" dei siste dagane, og håpa det blir litt misfarga etter noken dusj sånn at det passa bedre med "ginger" etterkvart. Eller ka trur du?

Matblogg volum 1!

Velkommen! No skal eg for første gang i historien skrive matblogginnlegg. Det skal handle om mat.
Mat er eit begrep eg kan legge ganske masse meining i.

Mat er veldig ofte synonymt med substansielle mengder av proteiner, fett og karbohydrater som skal inn den eine enden og ut den andre. Ofte kan det vere ein fordel at mat smakar bra og ser bra ut, men dens aller viktigaste funksjon er å skape følelsen av å vere mett. Å eliminere sultfølelsen gjer at ein kan omprioritere fokuspukt, og dermed bruke meir krefter på å fysisk eller psykisk arbeide med andre omgåande problem.



Som for eksempel å ha sex.

Ofte finn ein seg ein favoritt blant det enorme matutvalget. Eg, for eksempel, er unaturlig opptatt av lasagne og hot dogs. Eg er også glad i potetmos og taco. Den siste trur eg alle eg opptatt av. Eg er også veldig glad i stjelt mat, helst epler. Nest mest lika eg mat som andre laga. For eksempel er eg alltid fornøgd når Philip laga pannekaker til meg, som han gjorde i dag.

Han kan lage omelett

Og han kan pakke fallskjerm

Men no kjente eg at ikkje innlegget var så veldig matrelatert lenger. Eg lova å komme tilbake med volum 2 av matbloggen, men heilt på tampen kjem altså enda ein definisjon av begrepet "mat":

TEAM MATES! (Sånn når vi snakka om fallskjermgreier.)

Påken er i gang

Eg skal enkelt og greit slenge ut helga i bilder:

Daniel viser muskler med Kari Traa-hoppdress

Hårfargeskalaen: rødtopp, brunette og blondine. Bedre kjent som Marianne, Lene og Hanna.

Stemningsbilde frå den nyasfalterte flystripa og deilige morgonværet på Bømoen!

YMCA-Sølve i fresh landing mellom bål, pakketelt og dei veldig mange sølepyttane. Denne gangen gjekk det som smurt.

Glade hoppetryner. Frå venstre: Anja, Marianne, Kjartan (5 hopp i dag, sjukt bra innsats!) og Håkon. Bildet er sånn ca 200% representativt for alle sammen.

No ventar oppgåveskriving fram til tirsdag/onsdag, og så er det straka vegen tilbake til Voss og hoppestemning, dugnad, vannlandingar, badstu, fellesmiddagar, påkks og mange glade folk. Hate to admit it, men akkurat no er eg ikkje så veldig høg i hatten her eg sitter i Bergen. Rett og slett feil sted til feil tid.

Penga tilbake på skatten!

Eg har som alltid ekstrem kontroll på pengane, og som ivrig skattebetaler skulle det berre mangle at eg får litt tilbake når skatteoppgjøret er utrekna. Eg får altså 5300,- i retur i år, og gleda meg til å spandere halvannan time i vindtunnell i Russland på meg sjølv for nøyaktig desse kronestykkene.

No skal eg på årsmøte i BSI (Bergen Studentidrettslag) og det er som vanlig kjelde til mykje kjedsomhet og langvarige metadebattar. Eg forbereda meg med å innta pizza og påskesjokolade, medan eg pakka boka mi og sudoku-heftet ned i veska. Akk! Håpa eg overlever, og vil i tilfelle feire med ein øl etterpå!

Blåmerker over heile kroppen

Hadde denne bloggen vert eit alvorlig og samfunsaktuelt forum for debatt, regna eg med folk hadde trudd overksifta mi handla om kvinnemishandling i heimen. Heldigvis har eg vett til å styre unna den type mannfolk, og trives med min kjære, som i eit hvilket som helst basketak må overgi seg i det eg begynner å kitle. Det seiast at kitling (bokm. inf. "å kile") er den nordiske torturmetoden. Alle veit jo om groteske asiatiske torturmetoder, og kor effektive dei er. Eg er likevel overbevist om at kitling kan framprovosere dei hemmeligste hemmelighetane i verden. Lure på om eg skal bli profesjonell kitleterrorist?


Nei, takke seg til. Blåmerker får eg jo av ingenting. Er det meldt liten kuling kan eg nesten ikkje gå ut. Akkurat huden min er ganske skjør, til tross for at resten av kroppen har holdt seg sammen i ein bit i snart 23 år. Eg har alltid blåmerker når eg har vert på jobb (i bar og hotellresepsjon) og etter at eg har vert på fest.

Syns å hugse at eg hadde blåmerker etter denne eksapaden i London i 2007; MUSE på Wembley Stadion.

Men i det siste har eg fått malplasserte og kraftige - men pittesmå - blåmerker av å klatre. Okei, i går fekk eg eit som var lett å forklare, då eg falt ganske langt, og blei litt blå mellom beina der selen stramma inn. Men kan noken forklare dei fire små som er i samme høgde på kvar side av knea?

Dagens deiligste minne:

Jentetur til Dublin i 2008, SSS på besøk hos mamma og Garret. Snapshot frå hundeløp på Newbridge, med smakfult flytande tilbehør. Eg lengta så det gjer ilt i kroppen. Sukk.

No venta ein heil dag (!) uten noke som helst på timeplanen. Det er ein fortryllande og nesten krevande følelse. Ka i alle daga skal eg finne på når ingen andre har laga planane for meg? Foreløpig ser dagen slik ut: stikke på MX sport og prøve å bruke opp mitt gavekort på 201,-, innom biblioteket og låne første boka i Disc World-serien, møte Sunniva på pub'en og bable, lage middag før Philip stikker på Flesland for å holde kurs, og kanskje lese resten av kvelden?

20.03.2010

Eg har null viljestyrke. Dette har eg igrunn visst om heile tida, men blei ekstra bevisst idet eg siste laurdag avslutta E-vakta mi (pubvakt til 00.30) og satte meg ned for å prate litt med min kjære kollega Jarle. To minutt seinare kom Richard (kollega på den billige sida av baren) med to stk. "Magaluf", ein longdrink Jarle visstnok hadde meska seg med på ferie med kompisgjengen tidlegare. Sol og sommer og alt det der. Vodka, sprite og eplejuice. Igrunn ganske smakfullt! Ein Heineken-svinn, ein Murphy's Red og to hundre tusen ord seinare, fekk eg lyst på enda ein Magaluf. Og så kom det ein Sambuca-shot på disken, som eg ukritisk heiv i meg (!) og tenkte som så "Hehey, klokka er jo berre ett!! Keep 'em comin!!".

 

Dagen etterpå, ca 6-7 meter oppe i klatreveggen på Fantoft var det ein anna tanke som slo meg. "Dette var ein dårlig idé".

Etter ein suksessrik eksamen denne veka har eg framleis til gode å feire. Når eg torsdag ettermiddag fekk vite at eg hadde fått ein B i tolking, ledsaging og skildring for døvblinde (ja, tenk litt på den, du) holdt eg på å skrubbe toalettet. Deretter gjekk eg på jobb, og feira med ein eplemost.

Dette har totalt sett vert ein kald, brutal, langvarig og utmattande manndomsprøve. Nevnte eg kald? Eg snakka sjølvsagt om vinteren 2009-2010. Men det tar seg opp! Det går mot vår, folkens! Eg måtte faktisk i butikken og kjøpe meg nye støvlar for å vere på den sikre sida, no som snøsmeltinga tar til her i Bergen. Eg er så lykkeleg, takk og lov for REGN og PLUSSGRADER!

Alt regnet får meg til å ha lyst til å skrive lister. No blir det liste over ting eg har billetta til:

• KENT i Greighallen 25. mars
• Tog til Oslo 13.-16. mai (Yngvar og Trond skal gifte seg)
• Russland (07.-21. iolia)
• MUSE på Koengen 23. juli
• MAIDEN på Koengen 11. august