Bergen Fjellfykarlaug og basehopping generelt

Etter at Yngve forsvant har eg fleire ganga tenkt; stopp. Basehoppinga har på ein måte tapt seg litt, og eg trur kanskje eg aldri kjem til å gjere det igjen. Eg veit at det er fleire i fallskjermklubben og basemiljøet som ikkje heilt veit korleis dei skal ta stilling til hoppinga i framtida. Enn så lenge har vi berre utsatt å bestemme oss, fordi det uansett er vintersesong. Men våren er rett rundt hjørnet. Sjølv om eg trur eg har bestemt meg, vil eg sei at eg har vanvittig respekt for alle som bestemmer seg for å fortsette.

Håpa bildene kan tale for seg.

Fordi det er ekstremt! Det er ekstremt sosialt. Ekstremt spennande. Ekstremt langt vekk frå kvardagsrutiner. Ekstremt intenst. Ekstremt personlighetsforsterkande. Ekstremt deilig (å falle, men det veit jo alle). Ekstremt vakkert (naturmessig). Ekstremt god trening. Ekstremt fine folk.

Eller kanskje eg ikkje er heilt ferdig med dette likevel?

Quítese la ropa, por favor!

No har eg gått til innkjøp av den høgst nødvendige spanske fraseboka, sjølv om vi er langt over halvvegs i opphaldet. Eg har begynt å skjønna litt av teikninga, men syns tysk går spansk ein høg gang når det kjem til gjenkjennelse og gjetting av ord og betydninga av dei. Skulle hatt Sunniva her!

Ellers er solkysten som eg tidligare har nevnt; full av nordmenn. "Lille Norge" er det mange som kaller det. Den lille byen Albir ligger mellom Valencia og Alicante, like nord for Benidorm. Området er totalturistifisert (eit ord eg nettopp laga), som betyr at opprinneleg kultur og språk er vaska bort til fordel for tilreisande. Spanjolane her er ikkje eingang spanske - dei er rumenere eller nederlendere, eller til og med norske. Ja, det har skjedd at eg har komt i spansk-frase-snakk med ein butikkselger som omsider viste seg å vere fra Kirkenes.

For å illustrere galskapen har eg knipsa litt rundt omkring når vi har passert sjapper i gatene. I tillegg blei eg og min kjekke kollega Siri stoppa på gata i dag av ein mann som satt på eit bord ved ein uterestaurant. Han var ein eldre herre med avis og solbriller som kikka opp på oss og sa; "Heihei - dere ser norske ut!".

No er dagen over, og eg kjenner at kroppen har tatt både sol og sikkert rundt to mil med vandring i gatene i dag også. Vi har det kjempefint og nyter livet på statens rekning.

Hasta luego, amigos!

I love my job

Solkysten i Spania!

Pros: Ein kul jobb. Overkommelig utetemperatur. Appelsintrær i gatene. Rullestein på stranda. Spa-avdeling på hotellet. SOL heile dagen. Billig mat og drikke. Vasse-i-strandkanten-temperatur. Eit språk som minna meg om fantastiske Yngve.

Cons: Nordmenn overalt!! Klisjéen eksisterer i beste velgåande.

Stille før stormen

Ah! Siste dag i Gravdal før eg skal ut på eit to-vekers jobbmaraton, eller jobbeventyr om du vil. Eg syns i alle fall at ei veke i Valencia, etterfulgt at ei veke i Nord-Norge, med alt dekka og god betaling er perfekt tidsfordriv for første halvdel av februar. Reiser kl. 05.30 i morra tidlig og kjem tilbake lørdag 12. eller søndag 13. februar.

I kveld skal eg og Philip meske oss med fullkonslasagne, rips til dessert og Greys Anatomy-episoder. Perfekt!

Leiligheten begynner å ta form. Og det er så kjekt! Vi køyrer fortsatt på med lego og 8-bit i stua, mens soverom, kjøkken, bad og vinterhage får slappe av litt meir.

 

Den kreative sida av meg har fått bein å gå på i det siste, noko som resulterte i at mine nyinnkjøpte lysestaker frå ein bruktbutikk i Mo i Rana endelig kom til rette!

Før maleprosjekt: brukte lysestaker til 5,-/stk kjøpt på bruktsjappa i Mo i Rana

Etter: fjong forandring! Rød, gul...

...grønn og blå!

Nei, no har det kanskje gått for langt. Ærlig talt - eg har vel ikkje begynt å interiørblogge? Berre ein pitteliten greie her heilt på slutten...

Tidenes kulaste knagg? Oh yes!

Ciao for now.

Helsing frå Edward Lurkepus

Snopehylla

Skillscamp Bottrop - ass!

Vakum.


Akkurat no er eg omgitt av eit svært vakum. Eg burde jo visst bedre enn å reise på jobb kl. åtte dagen etter sein ankomst på Flesland etter totalt 10 (!) svimlande fabelaktige dagar i Bottrop, hvorav 4 timar totalt i tunnel. Men no er eg no komt meg opp, og her sitte eg, på Burger King på Bystasjonen og lurer enkelt og greit på kva som skjedde. Antiklimaks? Kind of.

Men verden er ikkje fortapt. Eg, Philip og Sunniva har allerede bestilt neste tunnelcamp under Skywalkers ærebødige åsyn, i begynnelsen av april. Då blir det gjenforening med deutsche erotische Gedichte (til Håvards store glede/fortvilelse/forvirrelse), the Skrævsjurs, Altbier, verdens koseligste dormroom, skinnjakkekulturen og non-stop vindtunnelldur i indre øyregang. HERLIG!!!

Fotoalbum følger!

Midt i Essen sentrum fant eg og Sunniva ein (trommevirvel) AKEBAKKE! 1 € for 1 tur, og Sunniva spanderte. Snille mannen på toppen tok bilde av oss før han dytta oss utfor. Syns å huske at eg tenkte "NO er eg i Tyskland" midt i galskapen der.

FETT ASS!! Venterommet i tunnellen, pryda av vår bedagelige coach Mox (glisetrynet) og spent elev Sunniva. Axel i bakgrunnen var på familieferie i tunnellen sammen med far og bror. Kjempetøft!

Ein komplett linka 3'way med Gratis Flåge og Annan. Sweet :-) Mot slutten fekk vi ein kraftig forkjærlighet for å invitere alle headup-godkjente inn for å linke sammen så mange som mulig. Det resulterte ofte i eit vakkert kaos, men på det meste var vi vel 8 mann i link der inne.

Billig og digg utenlandskosthold. Vi gjekk stort sett på Mc' Donalds når vi såg ein i nærleiken. Eller så tok vi rett og slett taxi til nærmaste når sulten meldte seg.

Digg bilde. Sunniva og Mox i carve - dette går rundt og rundt, med senterpunkt i midten. (Info for uinvidde lesere) og den første gangen eg prøvde det blei eg kjempekvalm!! Hahaha!!

 

Søtnosane, Gratis Flåge og vårt eminente støtte-/leikeapparat. Også kjent som "GF & HI", og deler av gjengen er kanskje bedre kjent som "The Skrævsjurs" på folkemunne i lokalområdene rundt Nordrheim-Westfalen.

Men vi kan vere søte viss vi vil! Her var vi på "Europas største shoppingsenter" (med unntak av ca alle andre shoppesenter eg har vert på) og kjøpte oss is. Legg merke til den fiffige skinnjakka eg klarte å kjøpe for 10€ etter at eg og Sunniva bestemte oss for å gå til anskaffelse av noke som ikkje var "oss sjølv". Sunniva enda opp med knehøge støvletta i blå fuskeskinn med metallknotta på. (Sjekk ut www.fairieswearboots.blogg.no, så får du nok vite meir etterkvart!)

No skal eg heim til Gravdal any minute og nyte stillheten og drikke kaffi mens eg utsetter alt som heiter arbeid. Tunnelgreiene må fordøyes, og eg er inneforstått med at det rett og slett kan ta litt tid.

Auf wiedersehen!