Takk for den tida vi har fått sammen med deg. Den 8. oktober var det brått over, men minnene vil vare ut i evigheten. Du er umistelig. Vi er utrøstelige. No står vi stille og venter på at kvardagen skal skylle over oss igjen. Og den er nådelaus. Vi var ikkje klare for å miste deg, vår aller beste venn.
Eg seier som tittelen på bloggen din, gløym det ikkje; soulmates never die.
SvarSlett:)