Soulmates never die

Nytt år, ny stil?

2012-01-13T10:55:00.001+01:00

Tida flyr når man har det kjekt!

Turen til Dubai vart kanonbra. Digg vær, fine folk og fallskjermhopping. Kan man be om meir? Ja, klart man kan! Billige taxiturar, milevis med spennande shopping, alle tenkelige (og utenkelige) restauranter og vanvittig bra service. Kan man DÅ be om meir? Nei igrunn ikkje. Men som sagt, moro var det!

Verdens høgaste byggverk, Burj Khalifa, tårner ein plass mellom 800 og 900 meter over bakken. Eg og Philip tok heisen opp i 124. etasje når vi var der i september. Det som er litt kuriøst er at arealet i etasjane mot toppen blir mindre og mindre. Faktisk veldig små. Eg tør ikkje gjette anna enn at toppetasjen er ein ettroms hybel.

Vi hang masse med tyskeren Niema og litt med hans kompis Gary fra Belgia. Her avbilda sammen med hans britiske venn som gav oss to (!) øl i hendene når vi kom inn i denne harrybaren. Sjipparen i knallhumør som alltid!

Vakkert og surrealistisk med landingsområdet og skylinen i bakgrunnen. Guttepjokken på bildet over er barn av to aktive fallskjermhoppere fra USA som er ansatt på feltet i Dubai. Han og søstra fjasa rundt på feltet og kosa seg i alles selskap. Her etter rullebrettkonkurranse med Philip.

Solnedgangen bak Philip på stranda. Skapte eit fantastisk lys kvar einaste kveld.

Dei siste bildene eg fant på kameraet var frå nyttårskvelden, som vi feira i 23. etasje på eit fasjonabelt hotell med utsikt over dei viktigste fyrverkeria. Her budde Åsmund og Karen i sin to-etasjes suite med 4 balkonger. Vi bestilte mat for 550,- per pers, og likevel var vi overraska når dei kom med ein heilt bryllupsbuffet til oss.

Gøy med fest, gøy med tur til Dubai og gøy med nytt år og nye muligheter.
BRING IT ON.

(Det eg ikkje tenkte for masse på når eg var i Dubai, var at eg burde shoppe litt klær til å starte det nye året på NHH med. Det gjorde eg altså ikkje.)

Reiseguri og hennes likesinnede mann

2011-11-18T12:12:00.000+01:00

Sitter på kontoret (altså, midt i eit svært lagerrom med 7 meter takhøgde og ræva akustikk) i Nordnorge og ser fram til juleferie i Dubai. Gi meg pompøse byggverk og billige taxier, overkommelig temperatur og daglig room service!

I begynnelsen av året kan eg hugse at eg tenkte "dette året blir det nok litt reising på meg, ja".
Så satt eg her ein dag når det slo meg at "dette året har det blitt litt reising på meg, ja".
Dette blogginnlegget er nok ikkje av veldig underholdningsverdi for noken andre enn meg, men her kjem eit forsøk på å oppsummere reisene eg har gjort i 2011!

Februar var ein perfekt måned å reise til Bottrop med Sunniva i heile 9 dagar. Det var håplaust å dra heim igjen utan å ha planlagt ein ny tur, så i april tok vi turen igjen - denne gangen med heile Flågespetakkelet. Ikkje meir enn eit par veker seinare var det sesongstart på Voss. Pangstart på sommeren og mange kvalitetshopp frå full høgde var god medisin etter ein hard vinter. Ikkje lenge etterpå, i begynnelsen av mai tok eg meg ein spontantur til London for å besøke Karoline. Knapt ein månad seinare satt eg på flyet til Dublin for å besøke mamma og Garret. Det var i juni altså. I juli flaug eg over til Sverige for betre værforhold og god stemning. Ferien fauk avgårde (lurer framleis på kor det blei av sommeren i år?) men det gjorde ikkje så masse - for i september venta jo ein laaang ferie til Baku og Dubai med Philip. Vi var ikkje heime før uti oktober, etter å ha svinsa innom Bottrop på veg tilbake også. Det gav meirsmak, og eg måtte tilbake igjen dit no i begynnelsen av november. I tillegg til alt dette har eg vore i Mo i Rana i totalt 3 mnd i løpet av året, og det er minst like langt opp hit som det er ned til kontinentet. For å avslutte det heile skal eg til Dubai igjen på ferie, som sagt, i desember.

Mon tru om eg har brukt opp CO2-kvota mi i år?
(For ikkje å nevne dei 130 fallskjermhoppa eg gjorde i sommer?)

Og man skulle kanskje tru at dette var meir enn nok. Men sjølv om det har vore mykje reising kan eg legge til at ein klubbtur til Russland var sårt sakna i år, og at eg meir enn gjerne skulle hatt meg enda ein tur til Dublin på samvittigheten. Eg har begynt å få eit respektabelt beløp med poeng på SAS Eurobonus-kortet mitt, og Choice-medlemskapet mitt er oppgradert frå Basic til Silver automatisk grunna høgfrekventert overnatting i jobbsamanheng.

Midt i all galskapen har vi slått oss til ro. Leiligheten er framleis flett ny og forlovelsen er rykande fersk. Eg HATA å vere vekkreist når Philip er heime, og når Philip er vekke er det nesten litt kjipt å vere for mykje heime aleine. Det heile er eit puslespel med litt ujevne brikker, men vi er begynt å bli skikkelig gode på legge det slik at det går opp.

Men når vi er heime begge to, har deilig musikk på i stova, alle lysa er tent og vi sitter i vinterhagen med kvart vårt glas raudvin.. Eller har spist taco og slenger oss på gjestesenga for å sjå episode opp og episode ned av Greys Anatomy eller Boardwalk Empire i ein trygg armkrok.. Då tenker eg at alt av kvardagskaos er verdt det.

Utan å vite om det eine, er det vanskelig å sette pris på det andre.

Ja, det vil eg!

2011-10-20T10:26:00.001+02:00

Kjæresten min i fire og eit halvt år, som eg har kjent i seks og eit halvt år, spurte meg på søndag om eg ikkje kunne tenke meg å gifte meg med han! Kroppen min, hjernen min, hjertet mitt og all form for fysisk og psykisk Stine svara umiddelbart "JA, det vil eg". Ingen betenkningstid behøvdes. Det trur eg er fordi eg har ein sterk fornemmelse av at det er sånn det skal bli. Då meiner eg ikkje at eg skal bu i Norge og jobbe som døvetolktolk, eller drive med fallskjermhopping for evig. Det er sånne ting eg ikkje veit noke om. Men at eg skal vere sammen med Philip underveis, det er eg overbevist om.

Så no skal eg og Philip prøve å planlegge eit bryllup. Korleis skal vi gjere dette då? Skal vi ha det på vinteren eller sommeren? Ute eller inne? Utlandet? Bømoen? Hegreneset? Skal vi planlegge i god tid, eller vere litt spontane? Levande musikk? Piñata? Øl eller vin eller begge deler? Korleis skal kjolen vere? Og kem skal "gi meg bort"? Det einaste vi veit er at det kjem til å skje. Ingen særlig grunn til å stresse, iallefall. Alle gode idéer mottas likevel med stor takk.

Stor, lykkelig klem til alle sammen frå meg!
Heia kjærleiken.

Mud volcano Sunday!

2011-09-19T13:17:00.000+02:00

På forhånd har eg gjort litt research, og laga ei slags oversikt over ting som kan vere kjekt å få med seg i løpet av denne turen til Az. Ei av dei tinga var "mud volcanoes", som er eit fenomen eg aldri tidligere har hørt om, men som fins i det småkuperte landskapet på kysten sør for Baku, i retning Iran. I Lonely Planet sitt syltynne hefte som omhandler både Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, står det eit ørlite avsnitt om gjørmevulkanane samt ein relativt tvetydig veibeskrivelse, men nok til at vi i går la ut på ekspedisjon.

Vi heiv oss i bilen og la avgårde. Det regna første halvtimen, og temperaturen låg på komfortable 21 grader. Straks det slutta å regne og vi inntok semi-ørkenen sør for Baku tok det imidlertid ikkje lang tid før vi var oppe i 31 grader i skyggen. Philip er ein stødig sjåfør i den ellers håplause trafikken, og tok oss (til tross for heit diskusjon rundt betydningen av order "junction") på riktig avkjørsel. Vi surra litt rundt i det tørre ørkenområdet før ei babushka skjønte ka som var greia og peika oss i riktig retning.

Det bar oppover ein sandete, svingete vei langs "a hill on your right hand side" som Lonely Planet beskriver det. Ikkje eit menneske å sjå i mange kilometers omkrets. Vindstyrken kunne kjennes godt på den lille poloen, og sanden som virvla rundt på utsida kunne fortelle ka som venta oss når vi skulle ut av bilen. Ikkje rart egentlig, når vi skulle på toppen av ein 120-meters sanddyne, med kast frå det Kaspiske Hav rett inn fra øst.

Siste bakken opp var det reine Dakar-showet, men den lille poloen med automatgir imponerte kraftig og tok oss heilt opp. Der var det éin anna bil, men den forsvant når vi kom. Så då var vi aleine med alle gjørmevulkanane!

No skal eg ikkje sei at eg er vitenskapelig overbevist om dette her, men eg antar at vulkanane dannes fordi det kjem gass opp fra jorda som treffer vatn og sand underveis - derav gjørme. Så kjem denne gassen opp gjennom kanaler i bakken, og derfor munner den ut samme sted kver gang. Det finnes også brennande fjell her i Az, og prinsippet er det samme. Då kjem det gass opp fra bakken, som antennes pga svært høg varme når den kjem ut av fjellet. Forskjellen her er at gassen i vulkanane altså treffer vatn, og derfor ikkje antennes. Høyres det plausibelt ut?

Eg kosa meg veldig oppå haugen med gjørmevulkanane, det var som ein enorm leikeplass! Når det kom store bobler laga dei ordentlig morsom lyd! Blubb... Blubb blubb..

Til slutt tracka vi litt rundt på toppen av den største vulkanen (kraftig vind ja) og så satte vi oss i bilen igjen på vei tilbake til Baku. Langs veien fant Philip forøvrig ein liten oljedam og lot seg jublande fotografere.

Men så kjørte vi heimover og plutselig blei vi stoppa i fartskontroll og Philip måtte inn på dette politikontoret mens eg satt i bilen og venta...

Og når han kom tilbake var vi 60 manat fattigere. Haha! Første fartsbot, tatt i 96 km/t i Az der det i utgangspunktet ikkje fins fartsgrenser? Jaja. 1-0 til det lokale politiet.

Baku - where all the buildings are brand new..

2011-09-17T07:49:00.003+02:00

NB: Langt innlegg. Sorry!

Fy søren det var godt å sjå min kjære Philip igjen! Han kom og plukka meg opp på flyplassen i Baku. Jippi.

I skrivande stund sitte eg på senga til Philip i Bul-Bul Prospekt, ei reltativt sentral gate i Baku sentrum. Senga står ikkje midt i gata egentlig, den står på rommet i leiligheten. Som er gigantisk og meget luksuriøs. I tillegg til blanke fliser på alle (!) overflater, vegg-til-vegg-speil i gangen, tre-fire lysekroner i alle rom, megasvær TV og tomanns-dusjkabinett, så kan denne leiligheten i 7. etasje tilby ein suveren utsikt, nesten 4 meters takhøgde, air contidion og vaskehjelp. Ho heiter Sara og er meir enn villig til å skrubbe badet og vaske undertøyet til dei norske ansatte i AGR. Bingo. Her er utsikta på kveldstid:

Her er leilighetsbygget i bakgrunnen og Heydar Aliyev park i forgrunnen. Veldig mange fontener her, det setter eg pris på. Syns det er superfint!

Eg har denne veka fått smake på livet som expat-wife. Det fins mange expat-wives i denne byen, og mitt store mareritt er å bli akkurat det. Desse damene har meir eller mindre blitt med oljemannfolka sine til denne tilfeldig utvalgte byen på ubestemt tid, og har derfor ingen spesielle planer med oppholdet. Ofte resulterer det i at dei finner kvarandre og danner små expat-wife-klubber eller kanskje heller gjenger. Dei går på kafé. Og til neglesalongen. Og så er det jo lunsj og då blir det jo restaurant eller kafé igjen. Så er det vel nesten kveld og då er det på tide med ein cocktail og iallefall viss dei har shoppa i mellomtida, då er dei sikkert slitne. Så går regninga til mannen, som dei betaler uten å merke det på kontoen så klart, og så er alle fornøgde. Den einaste eg har møtt er Tammy, men ho er nok av dei litt meir normale expat-wivesa. Morsom amerikansk dame.

Så dei siste dagane har eg som sagt gjort litt av dette, bortsett frå ein liten detalj: eg har gjort det aleine. (It helps.) Eg har tusla som aldri før, tippa eg har tusla eit halvmaraton dei siste dagane. Philip har vert med på masse, mens andre ting har eg måtte gjere mens han sitter på kontoret. La meg fortelle!

Mandag var ”bli kjent med byen”-dagen. Philip tok seg fri og vi brukte heile dagen ute. Eg var ikkje forberedt på desse temperaturane, og lurte i begynnelsen fælt på korleis det skulle gå med berre ein kjole og ein shorts i bagasjen. Så kom vaskehjelp-Sara og problemet var løst. Philip må gå i bukse uansett, for i henhold til tradisjoner må alle menn gå i lange bukser. Kvinner derimot, må gjerne gå i miniskjørt. Vi gjorde turist-ting, men var ganske bevisst på kor vi skulle ettersom Philip er godt kjent her allerede. Vi rusla bl.a. i gamlebyen, som er eit geografisk område i sentrum, omgitt av ein mur. Det var slik Baku såg ut før oljebyen begynte å eksplodere etter frigjøringa i 1991 og det nye styresettet var på plass i 1994. I gamlebyen var vi innom ein moské. Eg og Philip måtte gå inn i kvert vårt rom (det var forskjellige rom for kvinner og menn) og det var ein spesiell opplevelse. Ingen andre turister å sjå, så vi tok så lite plass vi klarte. Heldigvis var det ingen som egentlig oppdaga oss, for alle andre der inne var jo opptatt med hodene ned i teppet.

Tirsdag stakk Philip på jobb og eg måtte klare meg aleine. Kjempekjekt igrunn! Eg elska å finne ut av steder på eiga hand. Gjekk igrunn rett ned til ”havet”, som treffer byen langs ein lang boulevard, ”Bulvar”, som er nydelig å tilbringe kveldane på. Dette er også midt i sentrum av byen. Herifra kan vi sjå over til verdens lengste flaggstang med verdens største flagg på! Snodig ting å konkurrere om, men for alle del. Pick your fights. Ellers ser man utover det Kaspiske Hav, som er ganske grumsete så nært byen. I horisonten ser man oljeplattform på oljeplattform på oljeplattform på ...

Etter lunsj tok Philip seg fri igjen, og vi lånte bilen til sjefen hans (eller egentlig dama til sjefen), og kjørte ut av Baku. Vi ville på stranda på nordsida av ”halvøya” som byen ligger på, og det tok ein liten halvtime å køyre dit. Badekomplekset vi ville besøke var stengt, men vi heiv oss rundt og kom oss omsider inn på ei offentlig strand i nærheten. Var veldig deilig temperatur i sjøen, tippa mellom 20-25 grader. Bølgene var ganske store, og strømmen i området var veldig sterk og rar. Vi plaska rundt ei stund, og når vi gjekk opp igjen såg vi ”NO SWIMMING”-skiltet som var satt opp på stranda. Godt vi hadde skjønt det for lenge sida, at vi måtte passe oss for den rare strømmen. Men deilig var det uansett! Baku betyr forøvrig ”vindenes by” og det blåser alltid her. Det gjer ingen verdens ting når luftfuktigheten ellers gjer det utålelig varmt.

Tilbake kjørte vi ein liten omvei, for å få sett litt meir av den Aserbajdjanske landsbygda. Her kunne kvaliteten på veiane variere kjapt. I det eine sekundet kjørte vi på sandete underlag og med null sjans for å slippe forbi motgåande trafikk, og i det neste sekundet var vi muttens aleine på ein nyasfaltert firefelts motorvei. Som plutselig stoppa. Så måtte vi snu og køyre tilbake. Det var på denne veien at vi møtte ein gjeng kameler som såg ut som dei skulle på bingo eller kanskje dei var på vei på stranda. I dette området har det i mange mange år vert vanlig å hente opp olje som ligg berre like under jorda. Ein måte å hente opp denne oljen er å bruke såkalla ”nikkepumper” som er veldig visuelle mekaniske maskiner, ganske så fascinerande å sjå på. Ellers er dette eit sånt område der du ser gamle damer med skaut, skjegg og manglande fortenner sitte på trammen mens ho prøva å selge ei ku som står bundet til eit tre litt lenger borte i det tørre ørkenlandskapet.

Onsdag var eg såvidt ute av døra før Philip ringte og ba meg bli med på lunsj med jobben hans. Så stakk vi innom dei nye kontorlokalene til AGR for å sjekke dei ut (snart flyttes det!) og det blir stort og fint. Så skulle Philip på jobb igjen, men der hadde det jammen dukka opp ei arbeidsoppgåve som EG kunne ta meg av! Så eg blei sittande på AGR sitt kontor resten av ettermiddagen med ein egen pc og gjennomførte eit offshore sikkerhetskurs. Lurer på når eg skal starte bedrift. Sunniva? Er du med?

I går tok Philip igjen bilen til dama til sjefen, og etter lunsj reiste vi ut til verkstedet for å hente noke som han hadde glømt der. På veien tilbake stakk vi innom eit svært marked, av den ordentlige typen. Det var så enormt og så merkelig plassert (”her er det god plass, vi lager et marked” ”men det er jo midt i ørkenen og langt til alt?” ”drit i det.”). For eit vanvittig sted, og så sjukt med ting. Eg sjekka prisen på ein stavmikser, og etter at eg hadde rynka på nasa når han sa 30 AZN, så kosta den plutselig berre 10 AZN. Og sånn var det med alt. Vi blei omtrent kasta ting etter. Eg fekk på følelsen at det oftest var Azerier eller andre lokale folk som handla der. Vi kunne iallefall drite i å snakke engelsk, så det gjekk på ein glad blanding av den-russisken-Stine-kan og den-azerien-Philip-kan, og så fant vi ut av det meste til slutt :) Vi gjekk derifra uten å ha brukt ei einaste krone, eller skal vi sei ein einaste manat. Det bekrefter teorien (regelen?) om at for stort utvalg gjer det masse meir vanskelig å bestemme seg, og ofte også vanskeligere å finne noke som er interessant.

Trafikken her nede er eit kapittel for seg sjølv. Eg har igrunn ikkje lyst å sei noke særlig meir enn GRØSS.

I dag har eg sjekka ut den lokale frisøren. Han hadde ein fjong salong (hehe) ganske sentralt i Baku, og klipte meg med stor presisjon og andaktig innlevelse. Fornøgd med klipp og vask til 20 AZN (gang det med sju) men må sei eg blei litt slått ut av stylinga. Når eg gjekk ut av salongen såg eg verre ut enn det eg vanligvis gjer når eg står opp! Så takk for hjelpa, men no må eg heim og dusje.

No er det helg og Philip er snart heime fra jobb. Vi hadde egentlig plana om å leige bil og reise litt rundt i Aserbajdsjan denne helga, men Philip har fått i seg noke rart og har vondt i magen. Men det gjer meg ingenting å ta ein dag eller to i armkroken på sofaen heller, med deilig kulinsrisk mat fra alle verdenshjørner. Sjølvsagt lett tilgjengelig i denne byen der øst og vest møtes i veldig respekt for kvarandre.

Vi går ut og spiser middag kvar dag. Lunsj blir også ute, uten at det eigentlig eg nødvendig, men fordi Philip er på jobb så møtes vi ofte ein plass og spiser sammen. Dette er mest fordi det er rimelig, godt utvalg og som oftest meget deilig mat å få. Folka som driver restaurant her har virkelig genuin interesse av at maten skal falle i smak. Øl er også godt her nede, og ganske billig både i butikk og på restaurant. I motsetning til fleire andre muslimske land er det heilt vanlig å både selge og nyte alkohol her. Som Philip seier; folka her er omtrent like muslimske som vi i Norge er kristne.

Det bygges her nede. Overalt. Og det bygges i store mengder. Litt uttafor sentrum er det nettopp ferdigstilt eit enormt leilighetskompleks beståande av sikkert 10 bygninger med 20 etasjer i kvart bygg, men det er ingen som bur der. Enda. Sånn er det fleire steder i byen. Mange steder er det halvferdige bygg, som ikkje jobbes på lenger. Teorien er at alle bygg som er under 70% ferdige ikkje blir skattlagt. Folk spara penga på alt her nede! Ein gang var det eit hus på 16 etasjer som falt sammen under bygging fordi sementleverandøren hadde blanda ut sementen med dobbel mengde vatn. I tillegg er det fasaden som betyr noke - innvendig og bak er det ikkje så viktig korleis det ser ut, så lenge det ser bra ut fra gata. Dette er sjølvsagt lett å sjå når man ser det ovenfra.

Neste helg stikker vi til Dubai, og tar fire netter på hotell og to timer i tunnel der nede. Blir spennande og sikkert ganske hektisk, men deilig for Philip med noken daga på tur :)

Skal prøve å bli flinkare til å oppdatere mens eg er her, men internettet i leiligheten er av varierande kvalitet og ikkje til å stole på. Det kjem når det kjem!

Kjapp oppsummering; eg storkosa meg!

Ferie igjen

2011-09-05T10:40:00.000+02:00

Som eg ser fram til dette!

Smak og behag

2011-08-31T09:28:00.000+02:00

Enkelte ting kan argumenteres for på ein sånn måte at det blir delvis forståelig. For eksempel det faktum at vi ikkje enda har kjøpt oss bil. Eller at eg ikkje har tenkt å feire jul i Norge i år. At det kanskje blir litt voldsomt å satse livet sitt på å bli jagerflypilot. Og så videre.

Ein ting eg derimot aldri heilt kjem til å forstå, er kva samtlige husmødre og interiørdesignspirer tenkte på når dei dekorerte hus og heim rundtom i landet frå omtrent etterkrigstid og fram til 90-tallet.
For å illustrere dette vil eg gjerne introdusere deg for huset til mine kjære besteforeldre. I tapet-utgåva!

Kan dette virkelig argumenteres for? Var besteforeldra mine utilregnelige i gjerningsøyeblikket? Anyone?

Detox needed

2011-08-17T10:24:00.002+02:00

Kva dag er det i dag? Onsdag ja? Javel. Skal sei det er lenge til neste sommer, gitt.

Skal eg prøve å oppsummere årets sommer, må det blir kortfatta. Heilt sidan 2005 har eg kvart einaste år tenkt at "yess, denne sommeren har vert den beste sommeren i mitt liv", og 2011 var ingen unntak. Eg og Sunniva har mange ganga spurt oss sjølv kor det skal ende - kor lenge kan det holde på å berre bli bedre og bedre?!

Det begynte med påken (okei, no er eg langt tilbake i tid, men reint temperaturmessig var det her sommeren begynte. Og slutta). Påken på Voss i år var legendarisk. Så kom mai, og eg reiste på spontantur til Karoline i London. Deretter var det 17. mai (fiasko) og litt jobbing før eg stakk til Dublin og besøkte min fine familie i begynnelsen av juni. På returen til Norge stakk eg like gjerne innom Flying Chicks, der vi hoppa i tordenvær og drakk oss fulle. Like etterpå kom Philip heim (hurra) og vi stakk til Voss. Så begynte veko. Så stakk Philip til Baku igjen (buhuu) og så regna det heile veko (buhuu). Men vi gleda oss til det blir vindtunnel på Voss i 2012, så slipper vi å hate regndagane på Voss nokonsinne igjen!

Etter den katastrofale veko, med innslag av diverse film-, lese- og familiespillaktiviteter (for ikkje å nevne festeaktivitetene, men til og med festinga blei halvhjerta) var det på tide med ...tja... for eksempel 27 varmegrader, vindstille og knallsol i Strømstad-traktene. Lett! Eg heiv meg med Jan og Beechen fra Voss til Näsinge, eit lite hoppfelt med eit stort hjerte i Sverige. Der kom eg meg liksom aldri vekk fra. Sjølv om turen blei aldri så lite annerledes enn planlagt, tok det heile 10 dagar før eg klarte å surre meg heimover. Og korleis klarte eg det? Ved å treffe på Tonny på Nordbysenteret, tilfeldigvis med snuta retta mot Voss og ledig plass i bilen (hurra). Trengte ikkje spele lotto den dagen heller.

Vel heime fekk eg konversert litt med Sunniva og bestemte meg for å dra til Førde for å treffe igjen klassen fra videregåande etter fem år. Det var trivelig og Siv imponera som tapas-chef. Så stakk eg til Besta og Besten og hang der i dagevis, det var det første innslaget av mental detox eg hadde i sommer. Reiste heim til Bergen dagen før Philip kom heim igjen (hurra) og så plutselig blei folk massakrert på Østlandet (buhuu). Makan.

Eg og Philip var heime noken daga og vaska klær, men så bar det til Voss igjen og VFF - Voss Freefly Festival. Og eg har ikkje så masse meir å sei enn; DÆVEN DØTTE. Og mamma kom på overraskelsesbesøk fra Irland, har aldri blitt så surprised før i mitt liv :-) Kjempekoselig.
Avslutta VFF-festen på lørdag med å plukke opp Philip fra bålområdet ca kl. 08.00 søndag morgen (hurra).

Eit par daga heime var det einaste vi fekk, før Philip stakk til Baku igjen (buhuu) og eg stakk på NM (hurra) med eit einaste mål; å få pallplassering. Målet var liksom ikkje så håplaust gjennomførbart med berre tre påmeldte lag, men alt anna enn bronse ville jo bli ein bonus. Så når eg søndag formiddag satt på flyet til mitt 2. detox for i sommer; jobbveke i Mo i Rana, med gullmedaljen rundt halsen (hurra) blei eg jo gratulert av både sikkerhetsvakter og piloten på widerøe-ruta eg flaug.

Eg har møtt så mange fantastiske mennesker. Mine skada venner har det bra, alle sammen. Eg har hoppa 130 fallskjermhopp til tross for generelt drittvær. Eg har tilbragt tid med viktige familiemedlem. Eg har møtt igjen gamle klassekamerater. Bada i elva. Klatra i trær. Løpt langt og masse. Kvitta meg med noken personlige issues. Grått. Fnist. Lært å stå på hendene. Blitt norgesmester.

Så no sitte eg her og lurer på kas dag det er, for første gang siden slutten av mai. Sol-opp-sol-ned har vert meir enn bra nok for meg i sommer. Men no begynner hausten, som eg ovehode ikkje grua meg til; tvert imot. Denne hausten skal eg fly alvorlig masse i vindtunnel, reise rundt og tolke ein heil del, besøke Philip i Aserbaijan og svippe innom Dubai på turen, henge litt i den herlige leiligheten vår og plutselig blei det jul.

(Må stikke. På tide å drikke te og å lese bok om uttøying.)

Irland, vakre Irland!

2011-06-14T10:54:00.001+02:00

(Innlegget er skrevet fredag 10. juni)

Er på veg til Norge igjen etter enda ein avslappande men effektiv ferie (eller skal vi kalle det heimreise?) til moderlandet – Irland!

Den vanligvis gjennomført avslappande timeplanen min har denne veka fått prøvd seg. Til tross for at vi har sove til meir enn klokka 08:00 kvar dag, det er 09:00 i Norge folkens, og lagt oss før midnatt kvar kveld, har vi jammen fått gjort ein del desse fem dagane.

Dag 1: Det begynte med at mamma plukka meg opp på flyplassen søndag formiddag, etter eit par travle døgn med fallskjermhopping på Voss og knapt med tid til pakking og soving. Så då sovna eg, og så når vi stod opp var det ingen bønn – pub’en here we come. Vi tusla mot byen og tok inn på den første vi passerte; The Bridge Inn i Chapelizod-området. Der var det ingen andre, berre oss og eit band som satt klar til å spille når det kom folk. Ekte irsk stemning og kjempegodt med pints! Så blei vi litt på ein snurr og kom oss (som tidligere nevnt) heldigvis heim før midnatt likevel :-)

Dag 2: Shopping! På grunn av eit charity run i parken var det håplaust å komme seg på bussen til byen. Det var 40.000 damer (!) som løp for ulike veldedige organisasjoner i ein innsamlingsaksjon. Flaks for meg, det gjorde jo at antall damer i Penneys var litt redusert, iallefall velger eg å tru det! Vi tok taxi til byen og kosa oss med shopping og pints, før vi – etter å ha møtt på ein harry norsk gjeng på tur fra Hønefoss – tok bussen tilbake til Palmerstown og spiste take-out fish’n’ships og anna fritert digg mat til kvelds.

Dag 3: Avgårde til vestkysten. Garret kjørte heile vegen til Galway, ein tur på ca 2,5 tima. Etter å ha hørt på eit radiprogram som diskuterte Rooneys hårtransplantasjon store deler av turen var det fint å endelig ta inn på hotell Eyre Square og nyte opplettet som heldigvis fulgte. Kjempetrivelig liten by! Ut på pub grub på kvelden, i fin kjole og greier, men så knakk vi sammen og sovna før kl 22:30. Haha for ein slapp gjeng.

Dag 4: Den store turistdagen: På veien tilbake til Dublin bestemte vi oss for å gjere ein vri; vi køyrte sørover mot Limerick og tok av til the Cliffs of Moher, som akkurat denne dagen kunne by på orkan styrke i kastene. Det gjorde faktisk opplevelsen litt ekstra merkverdig. Bortsett fra at klippene er blitt ein typisk attraksjon med parkeringsplass, inngangsbillett, souvenirbutikk og restaurant on site, var det fantastisk flott å sjå på :)

Men det stoppa ikkje der folkens!! Vel inne på motorveien igjen (etter ein sjuk distanse på typiske vestlandsveier med 100km/t-grense) var det tid for å stoppe innom Moneygall! For dei som ikkje veit det, er Moneygall den vesle landsbyen der forfedrene til Obama kjem fra. Derfor var også Obama himself, med heile Air Force One og Michelle og 23 biler og eit helikopter, på besøk der i slutten av mai. Dei var også innom ein av dei tre små pub’ane som fins langs den einaste gata i heile landsbyen. DER skulle eg og mamma inn og ta ein kikk. Vi var ikkje aleine, for å sei det sånn.

(Obama betalte ein pint and a glass of Guinness til seg sjølv og Michelle med ein 50€-seddel, og ba betjeningen om å ”keep the change”. Godt å høyre at mannen kan å tipse!)

Så kom vi heim etterpå, og då bestilte vi like gjerne chinese delivery til middag, og eg fikk gjensyn med min elskede chicken kung po, som eg ikkje finner i Norge. Så såg vi ein dårlig jentefilm og så sovna vi.

Dag 5: Diverse-dagen. Man får jo aldri tid til alt her i denne byen. Så torsdagen tok eg ansvar for å skvise inn litt meir typiske Dublin-ting. Først stod vi seint opp og kosa oss med lang frokost. Så stakk eg og mamma i Phoenix Park og løp to runda rundt eit kjempejorde med 8 hurlingbaner på. Så dusja vi og stakk til byen og shoppa litt meir. Så stakk vi heim og laga digg wok til middag. Men SÅ, folkens.... Så stakk eg og mamma, pent pynta, på Shelbourne Greyhound Stadium og kosa oss dønn ihel. Aaaah!

Dag 6: Tilbake til Norge! No sitter eg på flyplassen og venta på boarding. I Norge venter Flying Chicks på Æra, og på mandag kjem Philip heim fra Baku. Masse å glede seg til med andre ord.

Takk for denne gang mamma og Garret, dåke er noken herlige folk!

Back - at last!

2011-06-01T10:52:00.000+02:00

Eg skal ikkje legge skjul på det folkens: blogging er berre middels gøy. Masse mindre gøy enn å lese andre sine blogga, for eksempel Sunniva eller Idol-Siv sine. Men samtidig ganske masse gøyere enn å kjede seg. Så den siste måneden har eg ironisk nok hatt nok å henge fingra i, ettersom det tilsynelatande, for alle dei ivrige bloggleserene mine, ikkje har skjedd noke i livet mitt i det heile tatt.

Kalenderen på veggen på kjøkkenet har sett slik ut i mai. Det vil sei; noke på timeplanen nesten kvar dag. Enten det har vert jobb, hopping på Voss, fjasetur til London eller berre sosial moro i Bergensområdet. Og ein eksamen, vel å merke. Og samtidig er Philip'en min i Aserbaijan, og eg vil trygt påstå at det er ein direkte sammenheng mellom hans manglande tilstedeværelse og min fulle timeplan. No er vi straks inne i 4. veka for denne gang, og eg syns faktisk det går veldig bra.

17. mai blei ein flopp i år. Etter intens oppvarming til å lande i Lille Lungegårdsvann i fallskjerm på den store nasjonaldagen, blei drømmen vår (eg, Sunniva, Glenn og Ole) grusa i ca 1000 fot over Fyllingsdalen på vei mot sentrum, idet vi hadde skyene rundt oss på alle kanter. Kan nevnes at vi før takeoff stod under vingene på flyet for å skjerme oss fra haglbygene og vindkastene på 33 knop (minor details). Så blei det kebab til middag og bunad og fest, men då vi kom var alle dritings allerede og det var umulig å holde tritt. Så når eg endelig hadde begynt å finne god-formen blei vi kasta ut av naschpiel, ca kl. 22. Den dagen går lett i glømmeboka for min del!

Då vil eg heller slå eit slag for London-turen eg foretok meg 11.-14. mai, for å besøke Karoline og Poppi i Bethnal Green.

Ein heilt fortryllande opplevelse. Takk Karoline, eg gleda meg allerede til neste gang!

Av andre ting som har skjedd sidan sist kan eg rett og slett gjere det eg er best på: liste opp ting.
* Kom på 5. plass i sklia på Vannkanten, med tida 09:25 (Sølve vant med 09:04)
* Fått GoPro'en min fra USA!
* Nesten blitt askefast i Oslo, men det ordna seg i siste sekund
* Kjøpt ny sofa som eg trur blir perfekt i stua i Gravdal
* Rekna matte med Sunniva, og tatt eksamen i R1 (igjen *host*)
* Fått 10.000 kroner fra Norges Idrettsforbund i fallskjermstipend
* Gått i stykker eit par bunadsko

Lova å prøve å komme på banen igjen med blogginga folkens, men sånn som timeplanen ser ut framover kan eg rett og slett ikkje love noke. Bra for meg, ikkje fullt så bra for mine slukørede fans.

Until then - stay safe og GOD SOMMER!

Utsikta fra vinterhagen

2011-04-30T21:50:00.000+02:00

Lørdag 30.04.2011 kl. 21.40. Digga det!

Min religion

2011-04-27T10:48:00.000+02:00

Etter ein ukristelig vintersesong der antall fallskjermhopp kan telles på éi hand, og den stakkars fallskjermriggen min har stått i ein mørk sekk og snufsa for seg sjølv, var det på høg tid at sola dukka opp. Bonus at det tilfeldigvis omtrent samtidig landa ein velkjent Pilatus Porter på Bømoen og at årets tidlige fulldriftsstart sammenfalt med årets seine påke. Pangstart blei plutselig ...skuddsikkert!

Eg pakka snippsekken og forlot Gravdal, Pjusk, jobb, internett og PC for påkeboogie på Voss. (Pusen hadde det forresten heilt strålande i påska, med barnevakt i toppetasjen og nydelig utevær, så det var ikkje noke stress). Lene plukka meg og Philip opp i ny doning og brant avgårde på ferie. Idet vi passerte Palmafossen blei vi sugd inn i Bømoen-bobla og.. resten av historien illustreres heretter!

Fine-Caroline og Pene-Lene er ikkje mindre fine og pene i fritt fall. Her tar dei grep til og med, og det før Caroline i det heile tatt har passert 100 hopp!

Her leika vi ein form for tikken i lufta. "Skolissa" eg har i handa (pullup'en) snappes og leveres mellom hopperne i lufta. Her illustrert av Kjetil som kjem og tar den fra meg. Like etterpå leveres den videre til Lene. Gøy!

Dette trena vi på i tunnel i vinter - carving! Her med grep og ein høgt konsentrert doktor i fysikk.

Hot, happy man!

Torsdag kveld blei det innhopp og vi ante lite om kor vi skulle før vi hang i skjerm. Det vinterdekka landskapet avslørte kjapt at vi var i Myrkdalen og skulle lande rett ved parkeringsplassen og Pudder Kafé. (Midt i bildet ca.) Genialt innhopp og store kontraster til dei varme "sommerdagane" på Bømoen!

PERFEKT headup-exit med grep. Sprøtt at vi fiksa det på første forsøk. Kan det vere flaks? Er vi rett og slett skitgode? Eller har vi faktisk erverva oss exit-kunnskaper i tunnel i vinter?! (Lite sannsynlig though.)

Lene prøver å kle på seg i fritt fall. Ofte er det kjempelurt å ha riggen på seg når man skal trekke. Då er det ikkje så good med vandrende beinstropper!

Eg og Philip gjorde mitt til no kanskje kulaste fallskjermhopp. Headdownexit, over i carve med grep, til headup, fly inn eit grep, Philip over i headdown og fly inn enda eit grep. Mannen er jo så lykkelig at han viser tommel opp feil vei! Hahaha!

Dette ser vitterlig ikkje heilt korrekt ut? Jaja.

Petter lova meg å sjå opp på flyet og følge med på at eg vinka til han i frittfall. Flink gutt!

Pilotane på Bømoen har det også gøy!

Mitt kanskje 2. kulaste fallskjermhopp til no - tracking med gutta! Endelig kom eg inn og holdt slot'en min heile hoppet! No var det plutselig ikkje vanskelig i det heile tatt. Ordentlig digg var det!

Litt magehopping må til når Spot On Cup krever sitt bidrag. Her i ein litt skeiv exit, som vi omsider stabiliserte rett vei. Flågeutsikta mi er ofte ganske bra i lufta. Porter er ikkje så verst det heller.

Men av og til, som for eksempel her (i 8.000 fot skal vi tru høgdemåleren min) får vi lyst på litt god gammaldags nærkontakt. Sunniva klamrer seg til meg mens Lene inntar fallstilling (hehe) i motsatt køyreretning og havner i Sunniva sin luft, også kalt bombing. Heldigvis ikkje eit hardt møte! Syns eg hugser at vi i all hovedsak driver med vertikal flyging i fritt fall, og godt er kanskje det?

Siste effektive hoppedag ordna vi oss eit lavhopp med flagg. Sunniva holder flagget på magen i exit og slipper det ut i lufta når skjermen er på plass. Trening mot 17. mai må til når man muligens skal lande i Lungegårdsvatnet og representere fallskjermhopping i den store folkemengda!

Onsdag til mandag sjekka eg verken mail eller facebook, og når eg omsider gjorde det, oppdaga eg kvifor eg ikkje hadde trengt å gjere det. Ingenting viktig i innboksen! Vintersesongens udekka hoppebehov stabiliserte seg etter 21 hopp i påken, men satte også igang hungeren etter meir. Digg å vere i lufta igjen - dette er så avgjort min form for religion!

Nære på å dobbeltbooke!

2011-04-19T13:42:00.000+02:00

Sommeren er under planlegging, og i år skal det skje masse. Eg nevner; påke og sesongstart, GF-trening, Flying Chicks, Ekstremsportveko, Voss Freefly Festival, NM på Jarlsberg, Spot On Cup, Sverige-tur, tunnelcamp i juli (?), King boogie...ass!, og alt det andre. Det vil sei familiebesøk i Dublin, jobb, henge med Philip når han er heime og generelt tid til andre ting.

Eg holdt på å havne i saksa i dag når eg bestilte flybilletter tur/retur Dublin 5.-10. juni. Tenkte laaaangt bak i underbevisstheten at Flying Chicks skulle starte 13. juni og at det ville gi med eit godt slingringsmonn. Ikkje før eg hadde mottatt kvitteringa på e-post bladde eg opp i kalenderen min og såg til min store overraskelse at den skulle starte 10. juni! Sjølvsagt skulle den det! Ikkje mindre flaks at eg reiser innom Gardermoen på returen, så eg kan berre tusle ut til toget og få nokon til å plukke meg opp på Rena.

Note to self: det er jo ein grunn til at du har kalender då, ditt fjasetryne! Bruk den!

Påske og påke

2011-04-18T14:34:00.001+02:00

Dagen i dag har vert heilt formidabel, sett vekk frå det faktum at vi sannsynligvis har rotter i taket. Men om ein tar i bruk "ute av syne, ute av sinn"-teknikken (som eg er mester i) så er dagen i dag heilt super. Fordi?

På grunn av fri og feriestemning! Som frilansarbeider kan eg ikkje sette meg inn i den samme påskeferie-følelsen som dei fleste andre kan. Men eg merka det i atmosfæren likevel, at no er det felles og mange skal gjennom tradisjonsrike events, deriblant med sjølv. Påkeboogie på Voss venta fra onsdag og så lenge det måtte friste. I fjor såg det slik ut når vi skulle pakke inn i bilen til D-Dog! Han er i Sevilla i år, men vi er ikkje dritmisunnelige.

På grunn av den russiske dama på Chica Store på Exhibition i Bergen, som voksa og plukka og til og med sminka (!) augebryna mine for ein spinkel hundrelapp! Ho hadde rett og slett russisk presisjon og peiling på faget. Anbefales!

Fordi eg traff Helge Jordal på Bystasjonen og han ser jo skikkelig herja ut. Eg smilte forsiktig i det eg passerte han, og han smilte tilbake. Det der trur eg er ein trivelig mann altså!

På grunn av at Philip er heime fra Azerbaijan og skal vere til over påske. Det å endelig ha noken andre å lage mat til (eg suge på å lage ordentlig mat når eg er aleine heime), noken som kan bli med på fjelltur eller intervalltrening, noken å klage til viss eg trenger det, noken å klemme viss eg trenger det og så videre. Diggin it!

Philip har til og med ordna presang til meg, i anledningen 4års-kjærestepar. Og kva er vel meir naturlig å gi enn eit trådlaust minitastatur? Ja du må gjerne le! Men det er definitivt få folk som kjenner meg like godt som Philip :-) Testa det ut i dette øyeblikk faktisk! Lydløst er det óg. Genialt rett og slett.

Fordi årets bikini er innkjøpt! Svart. Trenger igrunn ingen djupare forklaring - alle (jenter) veit kor kjekt dette er! (Bildene er fra hm.com)

Fordi været plutselig letta opp, og no er det blå himmel. Blå himmel i Gravdal på ettermiddagen er ikkje å forakte, rett og slett. Våren er her!

No skal eg finne ut prisen på rottefeller. Tippa Clas Ohlson kan bidra på dette området! Enn så lenge; GOD PÅSKE og NYT DAGANE!

Slainte!

Ein for orgelet og ein for meg

2011-04-11T14:01:00.001+02:00

Desse jentetur-greiene vil virkelig ingen ende ta. Etter at eg kom heim fra Bottrop var det knapt tid til å vaske undertøyet før sekken igjen skulle snøres og denne gangen var det Oslo som skulle få storfint besøk.

Eg, Sunniva, Siv (bedre kjent som SSS) og vår sparringsparter Camilla ankom frå Vestlandet med tog og fly, for å gjere tigerstaden ("ooo, tigerstaden, eg er så imponert") utrygg. Daniel hadde på forhånd sendt tekstmelding til reiseleder Idol-Siv med advarsler om voldtekstbølgen i Oslo. Ingen problem, tenkte vi. Spesielt siden vi er høglytte, usjarmerande vestlendinger med ryggsekk og joggesko på by'n. Kven vil voldta oss uansett?

Skyggen av ei lyktestople som ligna på lysestaken i Skjønnheten og Udyret. Sjarmerande sak! Midt på slottsplassen.

Hoppebilder utanfor slottet er obligatorisk når SSS er på fjasetur.

Vi fant Jan Thomas Studio i Parkveien. Han var dessverre ikkje på jobb denne dagen, så det var jo dritkjipt. Eg som hadde tenkt å ta bilde sammen med han og kanskje finne ut kva hudtype eg har. Sukk!

Südøst, der Sindre jobba. Kjempested! Årest første utepils nytes i ekstremt godt selskap og med konsertkribling i magen.

Alle gutters drøm; putekrig på jenterommet. Sånn er det berre. Alltid putekrig når jentene deler rom! Vi hadde også kreppetang med oss, slik at vi alle kunne stille i samme konsertkostyme. Kreppa hår og rutete klær. Foto av Sindre, som også koreograferte bildet.

Men fra spøk til alvor. Dette bildet er fra søndag formiddag på Aker Brygge, Jacob Aall. Der vi satt og snakka om alle dei supre kjendisane vi hadde møtt i løpet av turen. Herregud på eit herlig repetoir! Han rødhåra i "Mannen som elsket Yngve", neeesten Jan Thomas og man skal jammen ikkje lenger enn inn på McDonalds før man treffer på ein nasjonalskatt som dette!

Christer Falck!!

(Ingen bilder av Kaizers? Hæ?)

Bro, bro, brille

2011-04-08T15:07:00.000+02:00

MAKAN.

Heile dagen i går såg eg sånn ut:

No la eg merke til at eg har mykje kvitare auge enn tenner, og det er kanskje ikkje så sjarmerande? Eg skylder på vin og kaffi. Men uten vin og kaffi hadde livet ikkje blitt det samme. Men er det vin og kaffi som får meg til å sjå slik ut? Eller kan det ha vert det faktum at eg har brukt dei siste dagane på dette?

Vindtunnel er ein rar greie. Her betaler vi tusenvis av kroner for å oppholde oss i eit skikkelig bråkete rom i timevis. Gå rundt i heildekkande dress, stygge briller og hjelm med hardt skall, svette som ein gris og utsette seg for diverse ned- og oppturer i løpet av kort tid. Håret blir tørt, brusete og flokete. Man blir fysisk utmatta og psykisk anstrengt. I tillegg blir man blakk.

MEN DET DRITE EG I! HAHAHA!

Kjære Norsk Tipping.

Eg er fast spiller, og ønsker å få litt prioritet ang.
førstepremien i morra. Besta har sagt at eg kjem til
å vinne ein gang, viss eg berre spela ofte nok. Problemet
eg berre at eg trenge dei pengane no (og ikkje om 50 år).
Vennligst ta dette opp til vurdering snarest.
Kan betales direkte inn på konto til Indoor Skydiving Bottrop.
På forhånd takk!

MVH
Stine Hegrenes.

Bottrop igjen!

2011-04-01T12:36:00.000+02:00

Wow, tida går faktisk. Sjølv om våren lar vente på seg og Philip er i ein anna verdensdel. Sjølv om eg er i Mo i Rana og har ingenting å gjere på. Jammen godt vi bestemte oss allerede i januar for å dra på sesongavslutning i Bottrop 3.-6. april! Og med sesongavslutning meiner eg sjølvsagt vintersesongen, som fra og med i år består av hyppige vindtunellbesøk!

Etter sesongavslutning venter altså .... SESONGSTART!
Derfor har eg bestemt meg for å aldri vasse rundt og vente på den dagen eg skal bli ihuga vinterhopper, når eg kan ha sesong heile året på to ulike felt! Sunniva er heldigvis einig.

Gleda meg massivt til å komme heim i leiligheten i kveld og avslutte arbeidsveka med eit glass vin og pus på fanget. Kem vil ikkje komme heim til dette?

Dessuten tippa eg vi snart kan gå på fjellet igjen i Bergen. Då blir det løping på Lyderhorn, som her illustrert ved Philip (riktignok ikkje løpande) ein digg dag i 2009.

Eller over vidden, som eg veit mange gjer på ski, men det trur eg berre er kjipt, så eg velger å vente på sommeren og gjere det til fots. Fint å ha føtter. Her også illustert ved Philip, ein vakker dag i 2009. (No framstår vi veldig spreke syns eg.)

Velger å avslutte dagens vimsete innlegg med eit stemningsbilde frå Lofoten. Berre 2t 25min igjen av arbeidsdagen! God helg.

Stine lager reknskap og budsjett

2011-03-29T12:02:00.000+02:00

I desse boligkjøp-og-god-inntekt-tider har Philip inspirert meg (eller tvunge meg) til å sette opp reknskap og budsjett. Mest for moro skyld, men kanskje litt for å sjekke kva månedslønna faktisk ender opp i. Philip er sjølvsagt eksperten, med kakediagram som seier kor mykje fallskjermhoppinga spiser av budsjettet- og det er faktisk ein stor del. Her illustrert av Pacman.

Her er noken av mine eigne økonomiske overraskelser (eller bekreftelser) eg har fått av å lage regnskap:

Eg har brukt meir penger på Illustrert Vitenskaps Historiemagasin enn på klær i 2011.
Min definitivt største utgiftspost er vindtunnell og eg har INGEN dårlig samvittighet for det!
Det er billigere å eige enn å leige (som ein hvilken som helst avisartikkel ville sagt)
Når inntekta går opp, stiger forbruket. Det er ikkje dermed sagt at "forbruk" betyr shopping, ferier, mat på restaurant og bil. I Philip sitt tilfelle er det faktisk omvendt - han går ofte rundt og er lutfattig fordi han har satt alle pengane sine i fond. Haha! I mitt eget tilfelle er det som tidligere nevnt, vindtunnellflyging, det største kakestykket i mitt diagram.
Inntekta mi varierer omtrent like masse som humøret til Lene. Det seier vel litt.

På grunn av denne varierande inntekta er det også vanskelig å lage budsjett. I tillegg er det håplaust å vite kor mykje eg må legge ut ifm jobb, og det er i tillegg kjedelig å ha ein plan for korleis pengane skal brukast eller ikkje brukast. Derfor driter eg i budsjett og kosa meg med regnskap istedenfor, som faktisk er kjempegøy og kan anbefalast dersom du er nysgjerrig på kva pengane ender opp i.

Prosjekt: "gult er kult"

2011-03-25T10:43:00.000+01:00

Vi innser etter snart 3 mnd i den nye leiligheten at vegger og golv ikkje kan vere 100% plettfrie for evig og alltid. Vi fikk faktisk mamma til å hive møbelknotter under hælane på nyttårsafta (og det vil vi fortsette med altså), men vi kan ikkje sette oss ned og hyle fordi det kjem eit hakk i ein dørkarm!

Så med dette i tankane bestemte vi oss for å like gjerne feire den nyetablerte sjølvinnsikta med å male døra knallgul. Det ville jo sette standarden for å ødelegge det kvite gjennomgangstemaet i absolutt alle rom i heile huset.

Vi ordna med maling og diverse utstyr, og før vi visste ordet av det såg inngangspartiet vårt ut som dette.

Kjempetøft og morsomt. Faktisk så kjempetøft og morsomt at vi ikkje kunne få heilt nok. Skulle vi berre hive oss rundt og male alle dørene med det samme? Vinduskarmer? Eller kanskje ... om vi kunne finne noke anna som ...

Der ja!
Omsider var det kjøleskapet som måtte gi tapt for tittelen "hvitevare", og som no kan pryde kjøkkenet med nyreist stolthet. Det mottar daglig nye kompliment fra både beboere og gjester, og er utvilsomt fargeklatten i huset. Sammen med døra, så klart.

Ettermiddagen og kvelden skal tilbringes i mammas selskap, og med ekstravagant tilbehør som lasagne og rødvin. Vi skal på shopping på Skeidar i Åsane først, og eg regna med at å sette opp eit flatpakka garderobeskap kan få meg i arbeid resten av helga.

Forøvrig må eg klare meg utan han her på ubestemt tid. Han reiste med tidligflyet til Azerbaijan i går morges, og no sitte eg her og syns det er flaks at eg skal vere masse på reise denne mnd. (Mo i Rana, Tyskland, Oslo og Stavanger dei neste 3 vekene.)

I'm in London still...

2011-03-17T11:08:00.000+01:00

Tar meg snart ein svipptur til London for å besøke Karoline. Turen eg og Philip hadde til London i juni 2007 var heilt nydelig, og no vil eg tilbake! Philip har budd i Acton og kunne derfor lose oss gjennom gatene og stedene med litt meir dybde enn normalt. No er det Karoline som får vise rundt, og det gleda eg meg til :-)

Sesongstartfeber

2011-03-15T10:47:00.000+01:00

Av og til må eg berre minne meg sjølv på kvifor eg annankvar veke reiser mjølkeruta til verdens desidert minst sjarmerande navle; Mo i Rana, for å jobbe på dagtid og savne eit sosialt liv på kveldstid.

Eg tørrlegger meg, ser timevis på tv, spiser på restaurant kvar dag (NEI, det er ikkje så luksus som det høyres ut som), leser bøker og strikker til den store gullmedaljen. Og kva består den av? Lønn.

Ja, akkurat. Lønn nok til at eg kan øremerke midlene mine til fallskjermhopping og vindtunellflyging i selskap av verdens beste venner og i verdens flottaste natur. Og kanskje Gratis Flåge kan ta ein ordentlig gullmedalje ein gang?

Flott, det motiverte meg :-)

Temablogg: Søstrene Snuse

2011-03-07T14:05:00.002+01:00

Velkommen til enda eit temablogginnlegg! Denne gangen gjer eg eit djupdykk i arkivet og hentar fram fotos av meg og mi kjære lillesøster Karoline. (Sånn at det er sagt Karoline; det er ei ære å bli valgt ut til temabloggen altså, berre så du veit det.)

Begynner med eit fint og representativt bilde av oss. Good old times! Idyllisk familieliv på Sagøyra. Dette var julekortbilde eit år eller to (eller tre). Frå venste; Jørgen, Karoline og meg. Men det ser dåke vel?

Idyllen fortsetter: i oktober i 2008 reiste vi til Amsterdam sammen med mamma og Garret for å feire mamma sin 35-årsdag. Det var kjempetrivelig og vi fekk ordentlig kjørt oss på familiesammenkomst.

Innhopp og fest hos Jon Gjerde i 2007 (trur eg). Syns igrunn bildet tala masse for seg. Her er det snakk om lillesøster på langt-under-myndig men som likevel er med å herje med fallskjermklubben og glir inn i miljøet som ingenting. Finfin dag det der :-) Frå venstre og rundt: Karoline, Reserve-Philipp, meg, Philip, Martin og i midten; Camilla.

Familien møtes ein gang iblant, men sjeldan uten god grunn. Her i Majas konfirmasjon (god grunn) i 2009, som vart feira i Kong Oscars gate på både den eine og andre sida av vegen. (Lett tilgang til halvlitere på Våget Fetevare.) Super dag. På bildet: Karoline, Malin, Aurora, meg og Monika. Men Karoline; sånn pannelugg er vel første og siste gang...?

Dublin på overraskelsesbesøk i 2009 - dette var så kult! Karoline hadde fått tlibake noke penga frå SAS etter ein greie på vei til Roskilde, og valgte å reise til Dublin for det som var til overs. Ho spanderte til og med litt på meg. Så vi reise over sammen uten å sei eit kvekk til mamma på forhånd! Der blei vi ei veke og snuska rundt i gatene i begynnelsen av august. DEILIG! Bildet er knipsa i den mørke alléen mellom pubgata og husgata, som er fast stoppested for å knipse bilder når man er på vei heim etter fire-fem pints. Kjempekjekt!

Oktober 2010: Også i Dublin, ved IPA (Irish Parachute Association). Vi blei behandla strålande, og fekk komme på løft tidlig sjølv etter mange mange mange ferdig manifesterte løft foran oss. Digg med første søsterhopp i det herlige Irland! Flyet var den samme porteren som Æra har hatt heile sommersesongen 2010.
Utsikta? Tja. Grønt. Sauer. Etc.

Dette var det einaste anstendige bildet eg fant av oss etter at eg og Philip hadde spontankjøpt leiligheten i desember i 2010. Dette skulle sjølvsagt feirast, så alle fine folk blei invitert til Martin for litt gin og fjas. Her må ha vert tidlig på kvelden, eller i ein av pausene vi hadde mellom dansinga. Dritbra fest, som enda med at alle 14 forspilldeltakarane prøvde å kjøpe øl med falske 50-lapper på pub'en seinare på kvelden, og både eg og Philip blei nekta servering. (Dette har eg sjølvsagt blitt fortalt.) Finfin feiring!

Avslutter med eit fint og representativt bilde av oss. Ingenting gale her i gården. Ekstremsport og fest? Vi to? Aldri.

Verdens mest fleksible frisørsalong?

2011-03-01T09:52:00.000+01:00

Eg vil gjerne benytte anledningen til å slå eit slag for ein god venn av meg. Han er kjekk, morsom, interessant, stilig og veldig tøff. Han heiter Anders Tvedt og driver som frisør i salongen T-Contur i Øvregaten. Eg kjenner Anders gjennom Voss Fallskjermklubb, og dei siste åra har vi hatt fallskjermmiljøet til felles - og så har han jo blitt min faste frisør så klart!

Anders er stort sett sjølvlært som frisør, og har arbeida som frisør i mange år. Han har auge for det estetiske, og ser straks kva som må gjerast i ein flisete lugg eller falmen farge. Han arbeida på Vogue ein periode, og har bl.a. pryda dei svære plakatane med brudebilder som har vert i utstilling langs Hotell Norge i lang tid. Han styla for eksempel skuespillerne i den norske spelefilmen "Vegas" frå 2009.

Men han har også styla meg i nokre år no. Og eg er til stadighet forbløffa over hans evne til å gjere meg fornøgd. Til og med overgangen fra langt krøllete hår til hjelmsveis klarte han å ro i land som ein suksess, for ikkje å gløyme dei radikale raudfargane eg har pryda stussen med i snart eit år.

Anders er ein fallskjermboms. Han lever i ein rosa falmen campingvogn stort sett heile perioden frå tidlig mai og ut august, og der lever han på raudvin og grillmat. Ein karakter på feltet, som har opparbeida seg status som fallskjermfrisør. "Klipp for eit hopp" slo kraftig an sesongen 2010, der folka på feltet gjekk rundt og var fjong på håret til stadighet. (Uvant på eit fallskjermsenter, yes sir.) Då rigga Anders opp klappstol og håndkle i fri natur, diska opp med raudvin og raude bær, ein liten radio i bakgrunnen og utsikt mot landingsfeltet for dagens siste løft.

Fleksibelfrisøren; eg digga konseptet! Sjekk ut Anders på facebook:

T-contur på facebook
Bestill time på: 450 84 951

Bildene er lånt litt frå Anders si facebookside og litt frå Sunniva sin blogg.

Days like this

2011-02-28T12:33:00.000+01:00

Jajaja, eg veit. Facebook har tatt fullstendig overhånd og eg har nesten glømt at eg har ein blogg å følge opp. Men til alles store glede kan eg altså treffast der óg, etter minst 4 års vellykka avhold. Eit svakt øyeblikk, samt mange nye kolleger og venner fra fjern og nær var det som skulle til.

Eg er tilbake i Nord. Her er det speilblank is med 20 cm djupe vanndammar på, liten kuling på kysten og eit sant helvete å komme seg frå a til b, men det er PLUSSGRADER og det er LYST UTE. Det redder meg frå den sikre depresjon. I tillegg har eg planar om å tilbringe ettermiddagen i svømmehallen og der er det uansett vått. Så det skal eg ikkje klage på. Som bildet viser (Tromsø i slutten av mai i fjor) kan det vere ganske så fresht i Nord-Norge også. Bildet er tatt ca kl. 02.00.

Fredag var ein fin dag. Etter ei lang arbeidsveke med alt for masse busskøyring (to timar kvar dag) inviterte eg og Philip på pitapizza og vin hos oss. Anledningen var forspill til Shaun Bartlett og co på Madam Felle, og Caroline stilte opp med skjørt og vin og overnattingsplaner. Vi heiv oss tidlig avgårde på buss til byn, der Mubbz kommenterte sin egen status (herregud Stine) ved å sei; "Hehehehe, eg kan ikkje huske sist eg satt på bussen til byn en fredagskveld før klokken åtte og var småbrisen på vin"...

Konserten var ein knallsuksess, og det strømma inn folk frå fallskjermklubben heile kvelden. Til slutt måtte vi bruke scena som krakk, for det var ikkje plass andre steder. Vi stakk deretter på Huset for å drikke oss gode og (enda meir) brisne, men Mubbz holdt på å ramle i bordplata etter få minutters hardt arbeid med å holde augene åpne, og vi forstod straks konsekvensen av å sitte på bussen til byn en fredagskveld før klokka åtte, småbrisen på vin. Det er jo slitsomt for ein travel tobarnsmor som er oppe klokka seks kvar dag! Ho fekk nøklane mine og stakk heim. Det tok meg ca fire minutt å innsjå at eg burde blitt med. Så eg heiv meg rundt og stilte meg ved bussholdeplassen på Møhlenpris og venta på nattbussen. Som aldri kom. Eg trur til og med eg sov litt der eg stod og venta. Til slutt gav eg opp og gjekk tilbake til Philip, som eg sjølvsagt kjefta på, og så ordna han pirattaxi og prøvde seg på å gjere alt godt med ein stratos. Det funka ikkje. Men så var vi plutselig heime og då var alt bra igjen.

TAKK til Shaun og gutta for konserten, som kom veldig overraskande men på eit prefekt tidspunkt.
No skal eg tilbake til arbeidsoppgåvene mine, som akkurat no består i følgande: sjekke ut rikspakken og andre tv-abonnement, lage budsjett for sameiet (eg er kasserer, hehe), lese DetNye, fakturere jobben, sjekke finn.no for møbler og seilbåter, ringe Gravdal Båtforening og spørre om pris på båtplass, lese nyheter, håpe på mindre nedbør til eg skal gå heim igjen og diverse andre unyttige ting.
Tolk ja? Indeed.

NB: Beklager den ikkje-eksisterande sammenhengen mellom tekst og bilde i dette innlegget.

This side up!

2011-02-08T20:38:00.001+01:00

Det var alt eg ville sei igrunn.

Bergen Fjellfykarlaug og basehopping generelt

2011-02-07T17:46:00.001+01:00

Etter at Yngve forsvant har eg fleire ganga tenkt; stopp. Basehoppinga har på ein måte tapt seg litt, og eg trur kanskje eg aldri kjem til å gjere det igjen. Eg veit at det er fleire i fallskjermklubben og basemiljøet som ikkje heilt veit korleis dei skal ta stilling til hoppinga i framtida. Enn så lenge har vi berre utsatt å bestemme oss, fordi det uansett er vintersesong. Men våren er rett rundt hjørnet. Sjølv om eg trur eg har bestemt meg, vil eg sei at eg har vanvittig respekt for alle som bestemmer seg for å fortsette.

Håpa bildene kan tale for seg.

Fordi det er ekstremt! Det er ekstremt sosialt. Ekstremt spennande. Ekstremt langt vekk frå kvardagsrutiner. Ekstremt intenst. Ekstremt personlighetsforsterkande. Ekstremt deilig (å falle, men det veit jo alle). Ekstremt vakkert (naturmessig). Ekstremt god trening. Ekstremt fine folk.

Eller kanskje eg ikkje er heilt ferdig med dette likevel?

Quítese la ropa, por favor!

2011-02-03T20:51:00.000+01:00

No har eg gått til innkjøp av den høgst nødvendige spanske fraseboka, sjølv om vi er langt over halvvegs i opphaldet. Eg har begynt å skjønna litt av teikninga, men syns tysk går spansk ein høg gang når det kjem til gjenkjennelse og gjetting av ord og betydninga av dei. Skulle hatt Sunniva her!

Ellers er solkysten som eg tidligare har nevnt; full av nordmenn. "Lille Norge" er det mange som kaller det. Den lille byen Albir ligger mellom Valencia og Alicante, like nord for Benidorm. Området er totalturistifisert (eit ord eg nettopp laga), som betyr at opprinneleg kultur og språk er vaska bort til fordel for tilreisande. Spanjolane her er ikkje eingang spanske - dei er rumenere eller nederlendere, eller til og med norske. Ja, det har skjedd at eg har komt i spansk-frase-snakk med ein butikkselger som omsider viste seg å vere fra Kirkenes.

For å illustrere galskapen har eg knipsa litt rundt omkring når vi har passert sjapper i gatene. I tillegg blei eg og min kjekke kollega Siri stoppa på gata i dag av ein mann som satt på eit bord ved ein uterestaurant. Han var ein eldre herre med avis og solbriller som kikka opp på oss og sa; "Heihei - dere ser norske ut!".

No er dagen over, og eg kjenner at kroppen har tatt både sol og sikkert rundt to mil med vandring i gatene i dag også. Vi har det kjempefint og nyter livet på statens rekning.

Hasta luego, amigos!

I love my job

2011-02-02T07:06:00.000+01:00

Solkysten i Spania!

Pros: Ein kul jobb. Overkommelig utetemperatur. Appelsintrær i gatene. Rullestein på stranda. Spa-avdeling på hotellet. SOL heile dagen. Billig mat og drikke. Vasse-i-strandkanten-temperatur. Eit språk som minna meg om fantastiske Yngve.

Cons: Nordmenn overalt!! Klisjéen eksisterer i beste velgåande.

Stille før stormen

2011-01-31T22:09:00.000+01:00

Ah! Siste dag i Gravdal før eg skal ut på eit to-vekers jobbmaraton, eller jobbeventyr om du vil. Eg syns i alle fall at ei veke i Valencia, etterfulgt at ei veke i Nord-Norge, med alt dekka og god betaling er perfekt tidsfordriv for første halvdel av februar. Reiser kl. 05.30 i morra tidlig og kjem tilbake lørdag 12. eller søndag 13. februar.

I kveld skal eg og Philip meske oss med fullkonslasagne, rips til dessert og Greys Anatomy-episoder. Perfekt!

Leiligheten begynner å ta form. Og det er så kjekt! Vi køyrer fortsatt på med lego og 8-bit i stua, mens soverom, kjøkken, bad og vinterhage får slappe av litt meir.

Den kreative sida av meg har fått bein å gå på i det siste, noko som resulterte i at mine nyinnkjøpte lysestaker frå ein bruktbutikk i Mo i Rana endelig kom til rette!

Før maleprosjekt: brukte lysestaker til 5,-/stk kjøpt på bruktsjappa i Mo i Rana

Etter: fjong forandring! Rød, gul...

...grønn og blå!

Nei, no har det kanskje gått for langt. Ærlig talt - eg har vel ikkje begynt å interiørblogge? Berre ein pitteliten greie her heilt på slutten...

Tidenes kulaste knagg? Oh yes!

Ciao for now.

Helsing frå Edward Lurkepus

2011-01-31T13:25:00.000+01:00

Snopehylla

2011-01-30T19:20:00.000+01:00

Skillscamp Bottrop - ass!

2011-01-24T13:05:00.000+01:00

Vakum.

Akkurat no er eg omgitt av eit svært vakum. Eg burde jo visst bedre enn å reise på jobb kl. åtte dagen etter sein ankomst på Flesland etter totalt 10 (!) svimlande fabelaktige dagar i Bottrop, hvorav 4 timar totalt i tunnel. Men no er eg no komt meg opp, og her sitte eg, på Burger King på Bystasjonen og lurer enkelt og greit på kva som skjedde. Antiklimaks? Kind of.

Men verden er ikkje fortapt. Eg, Philip og Sunniva har allerede bestilt neste tunnelcamp under Skywalkers ærebødige åsyn, i begynnelsen av april. Då blir det gjenforening med deutsche erotische Gedichte (til Håvards store glede/fortvilelse/forvirrelse), the Skrævsjurs, Altbier, verdens koseligste dormroom, skinnjakkekulturen og non-stop vindtunnelldur i indre øyregang. HERLIG!!!

Fotoalbum følger!

Midt i Essen sentrum fant eg og Sunniva ein (trommevirvel) AKEBAKKE! 1 € for 1 tur, og Sunniva spanderte. Snille mannen på toppen tok bilde av oss før han dytta oss utfor. Syns å huske at eg tenkte "NO er eg i Tyskland" midt i galskapen der.

FETT ASS!! Venterommet i tunnellen, pryda av vår bedagelige coach Mox (glisetrynet) og spent elev Sunniva. Axel i bakgrunnen var på familieferie i tunnellen sammen med far og bror. Kjempetøft!

Ein komplett linka 3'way med Gratis Flåge og Annan. Sweet :-) Mot slutten fekk vi ein kraftig forkjærlighet for å invitere alle headup-godkjente inn for å linke sammen så mange som mulig. Det resulterte ofte i eit vakkert kaos, men på det meste var vi vel 8 mann i link der inne.

Billig og digg utenlandskosthold. Vi gjekk stort sett på Mc' Donalds når vi såg ein i nærleiken. Eller så tok vi rett og slett taxi til nærmaste når sulten meldte seg.

Digg bilde. Sunniva og Mox i carve - dette går rundt og rundt, med senterpunkt i midten. (Info for uinvidde lesere) og den første gangen eg prøvde det blei eg kjempekvalm!! Hahaha!!

Søtnosane, Gratis Flåge og vårt eminente støtte-/leikeapparat. Også kjent som "GF & HI", og deler av gjengen er kanskje bedre kjent som "The Skrævsjurs" på folkemunne i lokalområdene rundt Nordrheim-Westfalen.

Men vi kan vere søte viss vi vil! Her var vi på "Europas største shoppingsenter" (med unntak av ca alle andre shoppesenter eg har vert på) og kjøpte oss is. Legg merke til den fiffige skinnjakka eg klarte å kjøpe for 10€ etter at eg og Sunniva bestemte oss for å gå til anskaffelse av noke som ikkje var "oss sjølv". Sunniva enda opp med knehøge støvletta i blå fuskeskinn med metallknotta på. (Sjekk ut www.fairieswearboots.blogg.no, så får du nok vite meir etterkvart!)

No skal eg heim til Gravdal any minute og nyte stillheten og drikke kaffi mens eg utsetter alt som heiter arbeid. Tunnelgreiene må fordøyes, og eg er inneforstått med at det rett og slett kan ta litt tid.

Auf wiedersehen!

Gjeldsslave og ein drømmelelighet rikare!

2010-12-03T10:21:00.000+01:00

Shit. Kva har vi gjort?

"Enda ein visning", tenkte eg og Philip på onsdag når vi møttes i Gravdal i fire-tida. Vi har vert på mange av dei i det siste. Av og til har vi måtte jobbe med å bevare fatninga og innsjå at eit nytt bad til 200.000,- kanskje ikkje er ein veldig god idé, sjølv om kjøkkenet var brukbart. Det har gått bra så langt. Men vi har blitt kjempekritiske til standard, beliggenhet, nabolag osv., og det skal alvorlig masse til før ALT er godt nok.

Men denne gangen klaffa det. Etter ein kjapp budrunde rista vi av oss dei andre interesserte i det vi bød 1.750.000,- for denne godbiten:

No går eg rundt i lykkerus, og tråla det som fins av bolig- og interiørmagasin samt interiørblogger og ikea-katalog. Pusen ligge på sofaen og mala med stjerner i augene. Ho blei happy når ho skjønte at ho skulle få flytte til ein plass som har ordet "Laks" i seg. (Laksevåg).

Den neste måneden ser uryddig ut. Kontrakter skal signeres, posten skal omdirigeres, ut- og innfytting skal organiseres, ikea-tur må planlegges, strøm- og internettleverandør må bestilles, kjøleskap og oppvaskmaskin må kjøpes (pent brukt hopefully), litt krangling må vel vere plass til, men mest av alt: vi skal begynne å bygge oss ein heim, og eg trur dette blir ein lang og veldig spennande opplevelse!

Herlig dag på fjellet

2010-12-02T09:36:00.000+01:00

I går stod eg opp og tusla på fjellet. Det er nesten ingenting som føles bedre enn det. Eg hadde tenkt meg ut Fløyen på forhånd, men når eg gjekk ut døra og fekk sola i ansiktet krevde kroppen meir enn Fløyen. Så eg gjekk like gjerne på Ulriken istedenfor. Til tross for 8 minusgrader syns eg heile stemninga reflekterte seinsommeren meir enn vinteren.

Satte meg på restauranten på toppen; skyskraperen. Kjøpte meg ein kopp kaffi og fekk varmen i kroppen igjen. Der kunne eg blitt sittande i timevis! Men då hadde eg berre blitt stiv og tatt banen ned igjen, og ærlig talt.. Det er jo litt bortkasta når man kan rusle ned igjen óg ;)

Til Idol-Siv: eg signerte gjesteboka i restauranten med den årlege 1.desember-meldinga som eg og Sunniva får på sms tiiidlig om morningen. Det slår aldri feil! Då er det jul!

Fancy peis

Store delar av stien var frosse til is, men det var heilt sweet å rusle ute på kanten. Forøvrig gjekk eg "utsikten" på veg opp, og dalen på veg ned. Isen var berre i dalen.

Ein deilig tilfeldighet at ei av vognene til Ulriksbana kom innom motivet mitt akkurat når eg knipsa :-) Skal ikkje så masse til altså - ein liten rusletur på fjellet i vintersola, og vips så er man blitt naturfotograf.

På slutten av dagen gjekk eg, Philip, Sunniva, Daniel, Richard og Lene + kollega på Huset Pub og testa ut årets juleølsamling der oppe. I år beståande av Hansa Juleøl og Nøgne Ø's Underlig Jul. Eg må sei Nøgne Ø er ganske smakfullt, men kanskje litt i meste laget. Gleda meg til å smake juleøl frå Ægir (om den fins). Hurra for juleølsesong!

Den etterlengta kinokvelden!

2010-11-29T21:09:00.000+01:00

I dag har eg tatt med med Philip inn i ei mørk hule og holdt han fanga der i to og ein halv time... Kan også kalles Harry Potter and the Deathly Hallows, og eg har gleda meg leeeenge til dette!

Til tross for filmens noget middels tempererte anmeldelser, vil eg personlig meine at den levde opp til forventningane. Den kan ikkje sjåast på som ein "enhet", og man vil ikkje ha veldig stort utbytte av filmen om man ikkje har lest bøkene i forkant. Det kan sikkert legge ein demper på stemninga for folk som blir sliten av å lese Woman eller Cosmopolitan, for ikkje å snakke om at boka har 821 sider og ingen bilder.

Men der har dei overraska både meg og Philip. I filmen var det eit klart fleirtal av episoder som vi "kjente oss igjen i" frå boka, i forhold til ting vi stilte spørsmålsteikn ved. Mange av scenene er så detaljert beskrevet i boka at det føltes som deja vu å sjå bildene frå filmen. Mundungus Fletcher derimot, han mangla ein halv meter på høgden, minst!

Akk. Berre 8 mnd igjen til eventyret skal fullføres. Både gleda og grua meg, men forventningane til den siste filmen er unektelig høge. Men eg er håpefull :)

Har du hørt...

2010-11-25T14:39:00.000+01:00

... om mannen som var så tynn at han berre hadde éi boble i boblejakka si?

... om sjølvmordsbomberen som slo til ... igjen!?

... om maleren som budde i eit dårleg strøk?

I could go on and on!

Berre EIN kveld igjen i Mo i Rana, og den skal tilbringast i badstu.

Dag 9 i kulda

2010-11-23T21:32:00.000+01:00

Det er vel grenser for kor lenge ein kan vere begeistra for å jakte på nordlyset. All form for intensitet dabba av etter lang kamp uten resultat. Så no sitte eg her på hotellrommet, dag 9 i Nord-Norge (av 12, vel å merke) uten så mykje som ein snurt av nordlyset å loggføre.

I mellomtida har eg gjort andre ting enn å leite etter nordlyset. I går sjekka eg ut tilbudet "damenes aften" i det flotte bassenganlegget i Ranahallen. Frå kl. 19-20.30 kvar mandag er dørene åpne KUN for damer. Belysninga dempes og musikkanlegget forsyner publikum med rolig musikk. Perfekt ramme for kjappe 1000 meter i distansebassenget, for deretter å svinse rundt i varmebassenget og strekke ut, samt slenge seg i badstu i deilige 20 minutter heilt på tampen. Sweet konsept :-) (Trur mannen som var badevakt likte det óg.)

Her er eit knips frå Andreas sin bursdagsfest. (Kor er Andreas, lurer du kanskje på? Vel. Han var der ein eller anna plass.) Samme kveld fekk eg min aller første vertinnegave, frå Siv og Andreas som kom på vorspiel hos meg sammen med Sunnihval og D-Dog. Gaven var brettspelet kokkelimonke, og eg rundspelte dei alle mann! Eg utfordra den som måtte ønske. Forøvrig var D-Dog ein enkel match, ettersom han alltid begynte å le høgt når hans eget svaralternativ blei lest opp. Og om ikkje DET var giveaway nok, så var svaralternativet i seg sjølv ofte ruta mot Daniel sin tankegang og fantasi. Anbefales!

No begynne eg snart å telle timane til flyet mitt går på fredag. Det skal ta av 16.24 frå Røssvoll flyplass i Mo i Rana, og er i Bergen like etter kl. åtte.

Håpa alt går fint og så blir det julebord med Stilken og Mubba på lørdag! Dette var det einaste bildet eg fant av alle tre. Tatt på Koengen '09 på Coldplaykonsert. Good times!

Fem fakta om Nord-Norge

2010-11-17T20:49:00.000+01:00

Etter kun kort til i Nord-Norge for denne gang, føler eg likevel at eg har meir enn nok kompetanse til å skrive eit reint faktainnlegg om Mo i Rana og Nord-Norge sør for Bodø generelt.

1. TEMPERATUREN
Her er det sjeldan over på den raude sida av temperaturmålaren. Mo i Rana ligg ikkje meir enn to-tre steinkast frå svenskegrensa, og lengst inne i Ranafjorden (?) så det er både innlandsklima og kystklima i vakker forening. Så langt har det resultert i tørt og KALDT vær. Ein samtale mellom meg og min kollega i dag utspant seg slik;

Kollega: "Æ sjækka ikke målær'n før æ gikk ut, men æ tru den må vær over -10 grada".

Stine: "Ka betyr det, egentlig? Altså, er det -9 eller -11 grader når det er "over -10" grader?"

Kollega: "Det dær va et søringspørsmål.. Nu blei æ bare forvirra!"

2. FISK
Dei ete faktisk ekstremt masse fisk, i alle slags utgåver. Seinast i går fekk eg vite om ein variant av fisk som har vore marinert i saltlake i to år før den er spiseklar. Og då skal den sjølvsagt etast rå. Grøss.

3. FRAMKOMSTMIDDEL
Eg var innom Gruben Ungdomsskole forleden for å sjekke ut den lokale klatreveggen. Utanfor skulen var det parkert 3-4 syklar (med vinterdekk for nordnorske forhold) og eit titals spark'a! Huska dåke sparkane? Akkurat som i "pirattaxi på Voss"-reklamane til Vossafår. Men her i Mo i Rana har dei fleste spark, og dei låser dei til lyktestopler og sykkelstativ med sykkellås! Alt man kan bli i godt humør av :o)

4. FLYPLASSEN
Dei fleste lesarane (les: dei to) har vert på Bringeland flyplass i reise-øyemed, dvs. for å sjekke inn, gå gjennom sikkerhetskontrollen, gå til gaten (kremt) og ta av med eit rutefly. Det kan samanliknast med å fly i Nord-Norge. Alle flyplassane er sånn, utenom Bodø og Tromsø. Så langt har eg vore innom flyplassen i Mo i Rana, Rørvik og Mosjøen, og neste fredag skal eg innom Brønnøysund på vei sørover. Det er av ulike årsaker at eg besøker desse plassane. For skulle eg ikkje berre til Mo i Rana? Jo! Men tru ikkje at du kjem deg dit du skal uten å a) mellomlande, eller b) snu og lande på alternativ flyplass og køyre buss til riktig plass, gjerne på grunn av været. Flyplassane er ca 12 meter i diameter og du må sjølvforsyne deg med kaffi og legge ein sjølvvalgt pengesum i isboksen ved sidan av. Og bagasjebandet er 3 meter langt.

5. DIALEKTA
Eg overhørte ein samtale. Og sjølv om eg allerede veit at dei seier rare ting som "vi e' fri for ost", og "æ bi' nok å kjøpe mæ bil", så blei eg imponert over den her:

Per: "Korr langt går denn hær løypa? Går'n innætter?"

Pål: "Jaa.. Denn går litt bortætter"

Per: "Ka me langsætter og rundt og foran dær?"

Pål: "Nei, bærre akkuratt rundt og innætter, før'n vrir sæ bakætter dær"

Per: "Det va de æ trudd, ja"

Stine (tenkte): HÆ!??

Dritking!

2010-11-09T17:57:00.000+01:00

Ah. Det har tatt eit par dagar, men no er eg begynt å famle meg mot bakkenivå igjen etter ein svevande ferietur. Eg tok med meg Sunniva, Lene, Philip og Mubba (Caroline) til Tyskland på camp. Rett og slett. Det var ingen vanlig camp! Neinei, altså, det var ikkje ein konsentrasjonsleir! Eller var det det? ;-)

Like etter ankomst. Gratis Flåge har forvilla seg inn i eit vakum mellom Tyske smålandsbyer, der det av heilt uante årsaker befant seg ein vindtunnel, Nord-Europas største innendørsk skisenter, akeskinner innfelt i bakken, eit svært museum med bl.a. klatrevegg, og ein lokal pub. Og ein skymaskin. Vi kunne ikkje anna enn å håpe Skywalkers var til å stole på.

Sweet transport til og fra tunnel og leilighet. Kristian Mox og Anna lånte vekk stua si til ære for oss. Det resulterte i at vi måtte sitte baki denne bilen, i klappstoler. Eg og Lene satt på kvar vår klappstol og klappa, faktisk. Når eg tenker meg om :-)

Lene fekk fly to dagar før meg og Sunniva, ettersom ho hadde 1,5 timer meir enn oss på timeplanen. Så heile onsdagen og torsdagen var eg og Sunniva moralsk og psykisk støtte, både for Lene og for kvarandre. Her er Lene i antirommet, eller venterommet.

Krabbekrabbekrabbeklo i undik'en. Håvard "Mr. Dritking" Flaat og Lene "Vann over hodet" Sælen i full action. Syns ikkje det er så masse vann å spore lenger?

Stilken og Hvalen laga grimaser.

Her får Mubba undervisning før sin første flytur. Skulle vise seg å vere eit naturtalent, og type "sånn-skal-du-svinge"-undervisning blei straks bytta ut til fordel for meir avansert flyteknisk undervisning. Bra jobba!

Say "dritking"!

Sunniva, Stine og Kristian. Vurderte å retusjere vekk Kristian og flytte inn Lene. Men så tok det jo ikkje meir enn ein liten halvtime, og plutselig var Lene der istedenfor Kristian!

Tunnelområdet sett "from the inside". Dei svarte skyggene er bl.a. Mox i bevegelse, og dei fikserte ansiktene i sakkosekkane er bl.a. Nina, Håvard, Caroline og Philip.

Etter ein feeeeeit flytur lørdag kveld. Satt og kikka på Lene sin siste session mens vi drakk øl og vin, og omtrent 10 minutta etter dette bildet blei knipsa låg samtlige og sov. Utenom meg altså.

"I eller utenfor tunnel?" Av Caroline Maubach/Philip Nordås (Legg merke til at alle Flågene er med.)

Skywalkers tunnel camp bestod av seks jenter og Philip. (Vel, det var ein fyr til, men han fekk nakkekrage etter eit sleng i veggen på rygg). Laura from Italia had this awesome suit that needed to be in our star-suit-picture :-)

På dette bildet har verden stoppa opp. Her er meg, Sunniva, Lene, Kristian og Håvard linka sammen. Gratis Flåge og Skywalkers. Eg berre seier det - billett til camper i januar er bestilt og betalt. Can't wait!

Alors on danse!

2010-10-27T19:46:00.001+02:00

To-tre fridagar på rad åpna for å nesten kjede seg litt iblant. For min del betyr det for eksempel at eg laga fotostudio i stua og tar diggebilder av meg sjølv, heilt uaffektert, og eg innrømme lett at eg storkosa meg undervegs. Her er eit utvalg av resultatet: (legg merke til korleis eg har redigert alt i ein sephia-aktig fargetone, som gjer absolutt alle mennesker vakre, uansett utgangspunkt!)

Bakgrunnen for denne seansen var at eg ville sende fine bilder av meg sjølv til Philip som er offshore. Vi har nesten ikkje sett snurten av kvarandre på over ein mnd, og no gleda eg meg veldig til vi treffes i Tyskland (ja, av alle plassa) neste helg! I mellomtida har eg ein katt og store mengder kosemateriale (mat og drikke, snop, greys anatomy, korte tolkeoppdrag, matematikk, lesestoff i fast og flytande form ++) I går var eg i klatrehallen med Richard og Kjetil, men der var det sjukt masse folk. Tips - ikkje dra i Fantofthallen kl. 19 på ein tirsdag, då står du i kø. Så vi gjekk i buldrehallen for å varme opp. Og der dreit vi oss ut ved å bli gira og pumpe oss fullstendig, og etter ein halvtimes tid var vi ikkje i stand til å klatre noke særlig. Haha! Kjempegøy. Og i dag har eg kjent etterdønningane. Det har vert ein kamp å prøve å få opp skrukorken på melkekartongen.

Tilgi meg for å elske Rihanna - Te Amo. Den er så deilig fengande!

Kjære Yngve

2010-10-10T01:26:00.000+02:00

Takk for den tida vi har fått sammen med deg. Den 8. oktober var det brått over, men minnene vil vare ut i evigheten. Du er umistelig. Vi er utrøstelige. No står vi stille og venter på at kvardagen skal skylle over oss igjen. Og den er nådelaus. Vi var ikkje klare for å miste deg, vår aller beste venn.

DUB - CPH - OSL - BGO

2010-10-06T12:58:00.000+02:00

Ah! Heime igjen etter ein lang ferie i Dublin. Fantastisk å vere berre meg, mamma og Karoline i heile SEKS dagar i verdens kanskje mest avslappa storby. Bildeserie følger!

Spørsmål til bildene kan rettast direkte her i kommentarfeltet. Som dåke kan sjå har Karoline ordna håret sitt og fått dreadlocks på ein negersjappe, akkurat som eg gjorde når eg var i Dublin for fire år sidan. Det blei kjempefint. Jenta i stolen ved Karoline heiter Grainne (staves det sånn?) og kjem fra Irland. Ho ligna litt på meg syns eg..

Vi var på det lokale hoppfeltet på søndag. Der var det enorm aktivitet med OFSK sin porter fra i sommer! Den var i full back-to-back heile dagen, og eg og Karoline sneik oss på eit løft :) Vi fekk komme til kjapt fordi servicen der var heilt utan sidestykke. Ufattelig bra mottakelse og kjapp ordning av registrering og manifestering. Eg lånte meg ein Silouette 170 og gjorde ein to'er med min søster. Hurra!

Flyturen tilbake blei ikkje som bestilt. Etter ein smertefri tur fra Dublin og Køben (jaja, nesten smertefri då.. Det var jo trist å sei hadet til mamma på flyplassen så klart!) var det tid for trøbbel. 10 minutt før boarding får eg ein sms: "Ditt fly er kansellert, hilsen SAS". Deretter fulgte uvisshet, og heldigvis kom eg til i helpdesken til SAS uten for mange timer venting. Så blei eg ordna på ein ny rute: via Oslo til Bergen. Huttetu seier eg berre. Tre fly på ein dag. Heldigvis gjekk det smooth på begge fly, og på flyplassane. Det redda nesten dagen min at pappan til Philip kom og henta meg på Flesland og kjørte meg til sentrum med den store kofferten min. Takk Einar, du er skjønn :-)

No har Karoline flytta bort til mamma i uviss framtid. Kjem snart på besøk igjen folkens! Takk for denne gang! Kjempeglad i dåke, Karoline, mamma og Garret.

If it's not on tape, it didn't happen...

2010-09-27T12:06:00.000+02:00

Eit velkjent uttrykk i fallskjermmiljøet. Ein kan anta at det oppstod fordi fallskjermklubben utelukkande har det meste på video. Det er alltid ein eller anna luring som har video- eller fotokamera i umiddelbar nærhet når det skjer noko. Men i går skulle unntaket som bekrefta regelen sjølvsagt skje.

Vi står på Bømoen og følger spent med på landingane etter eit Malvinløft. Det er litt gusting i vinden, og den kjem frå ein velkjent turbulent retning. Dei kjem inn og landar fint, berre litt trekkspeltendensar på enkelte. Halvard kjem flygande innover og landar nærmt feltet, rett ved dei to trærne som har slakkline mellom seg. Det er litt småturbulent, og litt panisk velger hna å flare ganske kjapt like over bakken. I samme sekund tar vinden seg litt opp, og han blir kasta tilbake opp i lufta, kanskje 3-4 meter. Flare'n er brukt opp, og det ser ut til å bli eit nådeløst møte med moder jord. Men ifølge hoduvpersonen sjølv, var han til tross for høglytte rop, "HELVETE!!" heilt klar på sine alternativer. Han blei kasta mot venstre, og der står det ...

(hold fast)

Ei trampoline. Omkrinsa av sikkerhetsnetting for barn, og 6-7 stenger på rundt 2-3 meter rundt, for å holde nettingen oppe. Men mannen er faen så treffsikker. Han landa MIDT i mellom alle faremomentene. Får seg ein vennlig sprett og ruller av kanten og ut gjennom sikkerhetsnettet. Neste gang treffer han bakken, men er straks på beina og hevder det ikkje gjorde vondt. Tilbake står publikum og lurer på om det er ok å le så vi griner. Åshild som var på samme løftet løper for å sjekke om han er heil (legestudent og usedvanlig praktisk å ha med å gjere i slike situasjonar). Konklusjonen er null skader. Tandempassasjeren som står klar til å gå på neste løft har overhode ikkje peiling på kor mykje gratis underhaldning han har fått med i prisen.

Eg er lei for at eg ikkje kan illustrere dette stuntet. Ta gjerne direkte kontakt med Halvard for å høyre historien frå den aktuelle vinkelen. No må eg finne på noke som kan få meg til å slutte å le.

Dei siste vekene...

2010-09-15T15:14:00.000+02:00

... har eg vert innom fem forskjellige hotell rundt omkring i landet. Til fornøyelse (og forundring) kunne bl.a. hotell Panorama i Trondheim skilte med både popcornmaskin og softismaskin, free of charge, for alle gjestane. Ellers har eg oppdaga at det slett ikkje er obligatorisk med denslags service for å tilfredsstille meg. Gje meg eit reint håndkle og ei god dyne, så kan eg sove neste kvar som helst.

Eg har tatt kjørt bil, buss, trikk, tog, fly, båt og sykkel, samt spasert ein god del. Og stått i heis. Av og til er heisane lange, og av og til er dei korte. Den heisen som var i Tyholt-tårnet i Trondheim var ganske lang, og tok oss 75 meter over bakken for å nyte utsikta over byen medan vi åt på Egon. Så roterte den i tillegg, til min store oppdagelse.

Den roterte ca ein runde i timen. Det føltes litt som eit solur, når vi omsiden hadde rotert halvanna runde og eg kunne vite kva klokka var.

Frilanslivet er ikkje så ille, men det kan vere ganske så utmattande å aldri vere heilt asvlappa. Derfor er eg takknemlig for å skulle tilbringe dei neste to vekene heime, bortsett frå ein kort tur til Stavanger med Kaia, og forhåpentlegvis treffe Ragnhild og kanskje også Camilla?

Siv: Eg og Camilla gjekk oss faktisk nesten vill i Venezia. Dessuten gadd vi ikkje å leige sånne gondolbåta, for den båten som gjekk i skyttel mellom byen og parkeringsplassen (ja, ein måtte køyre inn på eit svært parkeringsområde og ta båten derifrå) var eigentleg meir enn nok på det skitne vatnet. Sjå no berre sjølv:

"Hvor er willy?"
Og så åt vi ein pasta som smakte ingenting og kosta alt. Alt eg hadde i lommeboka iallfall. Så sånn var det!

Hermetiske pærer

2010-09-10T08:46:00.000+02:00

Eg trudde eg skulle daue av latter i går på jobb. Eg havna i eit ganske koselig kaffeslaberas med heimesmurte brødskiver og denslags. Ganske grei jobb igrunn, så seint på ein torsdag. Men så kom det: åresalg.

Eg har ikkje vert med på åresalg sidan eg var med Besta i Kvammen kapell for kanskje 15 år sidan. Det var jo alltid spennande, og eg kan endå hugse rektor Einar som holdt oss på pinebenken med den trekkegreia, som er ein liten trekloss med kuler inni og så skal dei ristast og snus opp ned sånn at alle "hull" blir fylt med ei kule. Så kan den låsast og deretter lesast talla opp. Ekstrem-bingo, på ein måte.

Fant eit bilde av ein sånn! Skjønna ka eg meina?

Vel, uansett. Det var åresalg og premier. Eg syns igrunn det berre var nostalgisk og trivelig, heilt til min kollega bøyer seg over meg og seier: "Dæven.. Han vant ein boks hermetiske pærer..". Det var det einaste som ikkje stemte med mine erindringar av basarlivet som barn. Eg hugsar svære heimehekla sengetepper, strikkegensere, kaker, bøker, kunst og nips. Som oftast var det heimelaga ting og tang. Og gjerne store nytte- eller praktgjenstandar. Men her hadde altså ein av deltakarane stukke av med ein boks hermetiske pærer. Og dei var ikkje heimelaga. Tvert imot var dei kjøpt på Europris, etter merket å bedømme. Eg hiksta så tårene trilla lenge etterpå, og prøvde alt eg kunne å stoppe. Det var ikkje enkelt. Eg ler faktisk litt fremdeles. Basar er rett og slett ikkje kva det eingang var.

No er det straks helg. I morgon er det feiring av Bergen Fallskjermklubb sin 40års-dag, og det skal gjerast med stil. Middag og kalas på hotell Terminus, og min første fest (!) på veldig, veldig lenge. Gleda meg!

Gratulerer

2010-08-04T15:21:00.000+02:00

Nevnte eg at eg og Philip tenkte å skille oss først, og gifte oss etterpå? Like greit å vere ferdig med skiten.

God morgon!

2010-08-03T08:41:00.001+02:00

Deilig morgonstemning i stova mi, som vanleg. All bran og sitronte til frokost, Ronny på P3, heimekontor og lilla strømpebukse setter meg i knallhumør!

Ser for meg at dei siste 30 sidene i boka er slukt og fordøyd i løpet av formiddagen. Kan anbefale boka! Den er skrive i 1932 og truleg ikkje revidert så veldig sidan den gang. Eit språkleg og kulturelt klenodium!

Helg på Hegreneset

2010-08-02T17:55:00.001+02:00

Ikkje rart eg våkna klokka 07.30 i dag! Etter å ha brukt dei siste dagane til intet mindre enn soving, spising, lesing og kosing, kan ein vel ikkje forvente noke meir?

Eg tok med meg Philip til Sunnfjord for å gjere det eg vanligvis gjer når eg er i Sunnfjord. Ingenting.
Eller jo, når eg tenker meg om så måtte vi faktisk jage kyr.

Foruten det, var det lite som kunne reknast som energi- eller konsentrasjonskrevande aktiviteter. Kjekt å sjå besta og besten igjen som alltid! Dei er så spreke og fine, spesielt besten som forbanna den bærbare pc'en sin fordi den ikkje ville skru seg på. Besta imponerte med spanskkunnskapane sine, for ho venta besøk av kjæresten til sønnen sin neste veke, og ho kjem frå Cuba. Tommel opp!

Det ser ut til at jobbmarkedet tar seg pent opp igjen, og allereie laurdag skal eg kanskje streife landet for å oversette det vakre teiknspråket. Gleda meg veldig! Framover skal eg og Guro satse eindel på å ta tolkeoppdrag saman. Vi fekk tips frå vår evige tolkehelt, Per Olav, om å danne slike "team" som blir drevne på å tolke ilag. Så det blir bra for framtida, det er eg heilt overbevist om!

No skal eg gjere heilt vanlege ting som alle husmørde gjer når dei er aleine heime. (Vaske opp, støvsuge, vindushoppe på nett, gå rundt i høghela sko, dagdrømme, høyre på radio og liknande. Hurra!)

"Ser du har sansen for meg"

2010-07-28T12:12:00.000+02:00

Long time no writing

2010-07-28T11:52:00.000+02:00

Å fy flate, no kosa eg meg. Eg har ikkje ord for kor masse eg trives i min supre leilighet, heilt aleine, med radioen på og instant coffee i Førdefestivalkruset mitt.

Dei siste dagane har eg konsentrert meg hardt om å slappe av så masse som mulig. Forleden dag var eg og Philip unnom Fretex der eg skaffa meg fire fine bøker: Parfymen, Berlinerpoplene, Bokhandleren i Kabul og sist men slett ikkje minst.. Mytteriet på Bounty! Dagane går med til å lese bøker, tråle etter gode jobboppdrag (kor er det blitt av alle dei døve no i fellesferien?!) og nyte regnet. Og mimre om tidenes mest energikrevande sommerferie. Her illustrert av Daniel aka D-Dog og Sunniva i vindtunnellen utanfor Moskva. Her flaksa vi rundt i to dagar med totalt to (!) timar i fritt fall under hard coaching. Oh my.

Noko som til slutt resulterte i at eg og Sunniva kunne gjere dette

Gratis Flåge er herved eit fullverdig lag med kamera på riktig hode. Lene aka Lenin er vår lagkaptein og smånervøse kameradame før NM 10.-14. august, mens eg og Sunniva ser på heile opptøyet som MORO og gleda oss til bankett og fest.

I Russland fant vi fem bikkjer. Dei var pittesmå og forlatt av både biologiske og menneskelege "foreldre" og overlatt til eit liv som hoppfelthunder med ansvar for seg sjølv. Vi kunne jo ikkje anna enn å elske dei, og døpte dei D-Dog (han feite), P-Momma (veslejenta), Arild/Adolf (den einaste kvite), Noname og Åshild. Akkurat koffor den eine blei heitande Åshild er meg ubekjent. Philip (den menneskelege P-Momma) og P-Momma the doggie fant tonen og det var kjekt å sjå Philip smelte. Ikkje ofte det skjer :-)

Siste hoppedagen hadde Philip reservetrekk. Det utspant seg etter eit hopp ingen hadde trua på, men som gjekk så til dei grader BRA at alle lo i separasjon. Philip lo mest av alle, og hiksta idet skjermen kom ut - først den eine veien, så den andre, og viste seg uverdig å samle på. Eg og Sunniva satte vår stolthet i å få bragt alt utstyret tilbake til den uheldige kjæresten min, og landa like gjerne rett ved fribag og skjerm eit stykke unna. For ein dag! Det resulterte i ein kasse, som grunna temperatur og smakskvalitet vart sett i dusjen med iskaldt vatn over seg. Eg ler fremdeles av det siste hoppet, over ei veke etter.

Temablogg: bilder av Sunniva og Philip

2010-07-06T14:10:00.000+02:00

Velkommen til eit nytt temablogginnlegg. Årsaka til at eg blogga masse akkurat no, er at eg stikke til lasaronferie til Russland i morra og blir vekke i 14 daga.

Tema for dagens blogg er altså bilder av Sunniva og Philip. Kravet er at bildet skal inneholde både Philip og Sunniva samtidig. Bildets historie er sjølvsagt også kortfattelig beskrevet. Gled dåke!

Bilde 1: Klassisk Philip og Sunniva på fest. Sunniva utvikla ein gang tidlig på 2000-talet ein effektiv posering for slankande effekt i ansiktet. Teknikken består i å spise deg sjølv opp frå innsida. Resultatet er slike fantastiske modellfoto, og Philip har adoptert teknikken i all evighet. Her avfotografert i fallskjermkollektivet under ein legendarisk danse-og-tøyse-fest i 2006. Ellers har eg mange slike tilsvarande foto i diverse album.

Bilde 2: Overnatting i klubbhuset til Førde flyklubb i forbindelse med helikopterhopping i romjula 2007. Ein snasen tradisjon! Ein kan sjå i det fjerne at begge prøver seg på poseringsteknikken for slankande effekt.

Bilde 3: Ai-ai! Dette kan sjå ut som ein voldtekt eller kanskje eit yogakurs. Det var det nesten! Dette er den russiske freeflybabe'n Olga (visstnok ei av dei beste) som prøva å lære vekk korrekt ryggflygingsposisjon til bruk i tunnel samme kveld/natt. Og i forhold til korleis eg følte meg etter 1 time i tunnellen midt på natta, så er kanskje voldtekt ein grei samanlikning. Men fy så kjekt!

Bilde 4: Nyttårsdafta hos Åsmund 07/08. Her samla vi alle dei finaste folka og drakk sjampis, dansa, herja og tukla med fyrverkeri heile natta. Sunniva sitter i sofaen og Philip i stolen ved peisen, om nokon skulle lure på det. Og ja, det begynt å bli vanskelig å finne fleire bilder no!

Bilde 5: Ekstremsporveko 2009! Dette er korleis skogen med teltområdet til Bergen Fallskjermklubb ser ut. Philip ligger og slapper av i hengekøya, og Sunniva sitter i stolen til venstre i bildet med ei bok. Teltet i bakgrunnen er bebodd av Sindre.

Bilde 6: To av mine absolutte favorittpersona i heile verden, og dei lika til og med kvarandre! Kor flaks går det an å ha ;)

Kom gjerne med forslag til tema eg kan ta opp i min temablogg! God sommer til alle eg ikkje snakka med dei neste vekene.

Blue skies!

Skjermflygerkvinnen

2010-07-05T22:40:00.000+02:00

Veko er over for i år. Eg har ikkje veldig mange fleire kommentarar enn Sunniva har om saken, så eg kan anbefale å lese det direkte derifrå. Eg har overlevd årets ekstremsportveko med ca 8 enorme myggstikk, tøysko i pisseregn, mystisk heimebrygg i skogen, tannbørste på avveie og ein ganske bedugget telefon heim til mor for å forklare at vi har det bra. Og det hadde vi :-)

I tillegg til fest og fjas, har vi hoppa litt fallskjerm. Bildebevis følger.

Ordentlig feminin stil, skjerm og hoppdress. Håpa på å utvikle meg som skjermkjører og begynne med swooping etterkvart.

Sjå mamma, det er Karoline som landa!

Gratis Flåge på creeper'en under mandagens Rookie-cup. Enten prata vi taktikk, eller så er det heftig sladring på gang.

(Takk til Trond Teigen for flotte bilder. Dei låg på facebook, så om det er eit problem at eg bruka dei, så kan du begynne med å fjerne dei deifrå. Ellers alt ok!)

New haircut

2010-07-05T11:58:00.000+02:00

Klipte meg på fredag, etter ein liten dag med frustrasjon over frittfallfloker, slitte tupper og generell mangel på noke "nytt" reint utseendemessig. Flaks at eg hadde Anders i umiddelbar nærhet, som umiddelbart forstod kva eg var ute etter, og som har ein fin dreis på saks og kam.

Resultatet:

Ønska meg kommentar fra mamma og Idol-Siv, spesielt. Ka syns dåke?

Ufrivillig turist

2010-06-25T21:56:00.000+02:00

Nytt design på bloggen! Ikkje upassande, om eg sjølv kan få kommentere det. Det er sommer og eg føler meg glad til sinns :-)

I natt hadde eg ein festlig opplevelse! For mange vil kanskje ein seks timer lang togforsinkelse vere katastrofalt, men eg sitter igjen med over 1000,- ekstra i lønn på grunn av strømbrudd på toglinjene mellom Myrdal og Mjølfjell. Eg skulle av på Voss og overnatte hos Karoline, og hadde ikkje noke hast. Guro derimot, skulle opp klokka halv åtte og ta buss til Stord for å synge i kor.

Vi nådde Myrdal rundt klokka 21, og fekk umiddelbart beskjed om at det kom til å ta litt tid. Vi fekk først kaffi og te gratis i spisevogna, men etterkvart måtte dei utvide mattilbodet til pølser og sandwiches. Rundt fire tima seinare blei vi losa over i Flåmsbana. Vi havna dessverre i samme vogn som to amerikanere på tur, som hadde funne seg eit par norske berter å henge med. Og dei drakk wiskey frå pappkrus. Og sang. Og når ho norske blondina sa "oooh, I should have brought my guitar!!" blei eg straks glad for at ho ikkje hadde gjort det. Flåmsbana er nok ein bedre opplevelse på dagtid, sjølv om eg kunne skimte fossefall og siluettar av fjell der ute.

Taxi frå Flåm til Bergen, men eg hoppa av nedi vegen ved folkehøgskulen på Voss. Heime klokka 03.30, med over 1000,- i ekstra inntekt på grunn av reisetid og nattillegg. Fornøgd med det ja! Og dagen i dag har bestått av pusekos og støvsuging. I morra er det Norgescup'en i freefly på Voss, og eg skal delta med Sunniva og vårt formidable fallskjermteam Gratis Flåge.

Håpa det ikkje blir sånne hopp:

Men eg håpa det blir sånne hopp:

Og eg håpa eg kan få ein sånn ein gang:

Ut på eventyr!

2010-06-23T15:31:00.000+02:00

Etter ei heilt skremmande fantastisk fallskjermveke på Voss (takk til D-Dog og Sunniva for
det) var det både sunt og nødvendig for meg å komme meg "ned på jorda" bokstavleg talt. Derfor tenkte eg at eit firedagers jobboppdrag i innlandshøgfjella skulle gjere susen.

Detaljane om kor eg er og kva eg driv med, får du ikkje. Det du derimot kan få, er eit knippe fotografi som viser korleis eg og min kollega Guro har det for tida. Bildeserie følger:

Før avreise heimefrå. Digg vær og god stemning!

Tidenes tøffaste tog med ordentlige togvindu!

Hemsen på hytta vår er ein godt egna buldresite!

Har igrunn ingen kommentar til dei siste tre bildene. Sjølvutløser, tolketrim, lange dagar. No er vi snart klar for middag og ein ny kveld utan veldige planar. Lenge leve frisk luft, hester i hagen og betaling til kl. 22.00 kvar kveld.

Temablogg: øl

2010-06-07T22:01:00.000+02:00

Eg har starta eit nytt konsept: temablogg! Det er altså slik at eg skal velge eit tema (i dag er temaet øl) og så skal eg romstere i mine eigne fotoalbum og sjå kva eg kan finne av bilete som er aktuelle. Så skal eg velge ut dei eg likar best, og skrive ein kommentar til det aktuelle bildet.

DAGENS TEMA: ØL

Bilde 1: Gjett kva land desse gutta kjem frå!

Var det vanskeleg? Nei. Trudde ikkje det. Dei er irske, og jobba i baren når mamma og Garret gifta seg hausten 2006. Dagen blei feira utanfor Dublin, på eit flott hotell med fjong fest og levande musikk. Og bar, sjølvsagt. Historia bak biletet er lett - eg syns dei såg så irske ut at eg ville ha bilde av dei. Haha!

Bilde 2: Sommar på Bømoen

Aaah! 2006 var elva ved Bømoen perfekt! Eg hugsa det kjempegodt, vi bada masse og tok oss titt og ofte ein svipptur ut av kokande varme på feltet og inn i den svale og deilige elvebrisen. Her har eg laga fiskesnøre med ølflasker, som eg like etterpå slang uti det kjølige, rennande smeltevatnet. Smart?

Bilde 3: Ein av mange tilfeldige studentfestar!

Korleis vi har klart å få tak i ei heil kasse øl er meg framleis ikkje bekjent, men eg hugsar at vi i hui og hast beina avgårde til Reserve-Philipp for ein fuktig aften, midt i veka på hausten i 2006. Sikkert før vi begynte å jobbe for Norsk Statistikk, det kan eg sjå på dei glade ansikta våre. Eg hugsa berre at det var ein kanonfin kveld med masse kvalitetsfolk.

Bilde 4: Guinness!

Dublin, august 2009. Dette bildet kan tale for seg sjølv. Ein duggfrisk Guinness, rett frå produsentens eigen tank, i toppetasjen på Guinness Brewery, eller museet om du vil. Ai-ai! Eg har sånn Dublin-lengsel at eg ikkje veit kor eg skal gjere av meg..!

Bilde 5: Hippie i St. Petersburg

Eg gjekk gjennom alle bildene frå denne kvelden for å finne ein god kandidat til bloggen. Dette var eit av bilda der verken meg eller Anna framstod som håplaust drita, sjølv om det var det vi var. Eg må le. Denne dagen skapte eg, Anna, Benedicte og Sunniva eit av mine aller beste minner. TAKK JENTER! (Legg forresten merke til t-skjorta, buksa, veska, hårbandet, håret, sminka og kor godt vi glir inn på det grønne underlaget. Har sjelden følt meg så hippie før!)

No oppfordrar eg deg til å lage temablogg! Kan anbefalst. Kjekt å sjå gjennom gamle bilder på dataen.
Skal snart stupe i seng. I morra er det finværsdag på Bømoen, og trening med Gratis Flåge. Can't wait!

Gått fra vettet?

2010-06-04T10:18:00.000+02:00

Dagen har komt. Dagen eg ikkje har heilt sett fram til, fordi den både er skummel og i mange tilfelle usikker. Eg snakkar om dagen for siste eksamen på eit fulltids bavhelorstudium. Dagen for å gå frå student til "ferdig utdanna" innanfor det faget ein har tråla gjennom kvar dag og kvar natt dei siste tre åra (og fire, i mitt tilfelle!). Det er ikkje berre berre å skulle godta seg sjølv som noko anna enn student. Kva med SIB-medlemskap og studentkort på bussen? Herregud, eg er då berre 22 år og langt ifrå klar for å betale ned på studielånet mitt?

Shit. What to do.

Den fine tolkeklassa mi. Nede frå venstre: Mona, Nina og Kaia. Oppe frå venstre: Kristin, Guro, meg, Andreas, Kirsten og Ragnhild. Eva Marie var ikkje tilstede.

Men eg har då allereie føresett at dette skulle skje. Så eg har rett og slett ordna meg med vidare studier, i tillegg til min nyerverva jobb som frilans teiknspråktolk i Hordaland. Eg skal til og med fortsette på samme skule, berre ei anna avdeling. Frå bachelorprogram i tolking for døve, døvblinde og døvblitte går eg herved over til avdeling for ingeniørfag og forkurs. Eg skal bli smart i tillegg til flink. Genialt, tenker eg. Kan med andre ord få stipend, trene på SIB, kjøpe billig busskort og håve inn gryn på den godt betalte jobben min. Spørsmålet er vel heller: skal eg studere på si, eller jobbe på si?

I eit uttrykk heiter det å "gå fra vettet". Eg lurer iblant på om eg har gjort det. I det minste har eg rota det vekk og det ligg kanskje langt nedi sekken min i ei ubrukt lomme, men eg trur eg har det med meg overalt.

Ekstreme samlere

2010-05-26T22:18:00.000+02:00

Eg sitte for øyeblikket i sofaen og gleda meg til praktisk eksamen i morra. Har gått gjennom alt av nødvendig førebuing opptil fleire ganga, samt at eg har alvorlig god tid på meg til å øve i morra før eksamen. Skal inn 15.30!
Philip og Espen sitte i stua og skriver "takk til"-liste for bacheloroppgåva si. Eg trur eg fekk pressa inn ein "takk for isen, Stine", ettersom eg i opptil fleire tilfelle har servert is til Espen når han har vert på besøk. Føles jammen greit å vere motivator! Fins det ei utdanning for det, forresten?

Så eg sitte og ser tv. Har blitt mykje av det i det siste. I dag er det "ekstreme samlere" på TV3 som får oppmerksomheten min. Makan til folk! Eg trudde mamma var ganske vill på samling, men etter at vi flytta frå vårt gamle liv i Modalen kvitta vi oss med det meste av gammalt rusk fekk eg eit heilt nytt inntrykk av mamma, meir som "kaster" enn "samler". Foreldra til Philip er nok litt verre. Dei har loft, kjeller, garasje og bod i hagen. Ifølge Philip fins det ein søppelpose på loftet med skøyter i alle størrelser. Forundra ikkje meg!

Men i desse folka sine tilfelle har eg ikkje ord. Greit at dei er sosialt utstøtte og går på trygd, er skilt osv., men dette her er hårreisande. Faktisk så meiner eg "ekstreme samlere" er feil bruk av programtittel. Folka har riktignok jævlig skitne og ugjennomtrengeleg rotete hus. Men eg vil nødig kalle det "samling" når ein person velger å tørke seg i ræva og legge papiret på golvet istedenfor i do. Det er jo berre sjukt. Ekskrement for faen! Ingenting å samle på!

Og der var den frustrasjonen sluppe ut. Takk.

Den ultimate regnværsdag

2010-04-28T17:34:00.000+02:00

Ikkje sjelden her i Bergen må ein ty til innendørsaktiviteter på grunn av enten kulde, vind eller (veldig ofte) nedbør. I dag hadde yr allerede forhåndsinformert om store mengder regn, så det kom ikkje veldig overraskande. Egentlig kjem det aldri veldig overraskande. I tilfelle du må gjette værtype, er det mykje tryggare å ta på seg støvlar og regntøy enn tøysko og shorts her i Bergen. Men i dag regna det altså, i likhet med 243 andre døgn i løpet av året, sånn i gjennomsnitt. (Faktiske tal, henta frå nettavisen.no).

Derfor planla eg dagen deretter. Tidlig opp, hive seg i komfortabel bekledning og labbe bort i Marken for å treffe Kaia, Guro og Eva Marie. Sammen gjekk vi på Visit Hudpleieskole og ordna oss massasje i halvanna time (!) på morrakvisten. Avslutta med å ta ein kaffi med Eva Marie før eg rusla opp til Daniel og Sunniva. Der fekk eg heimelaga knekkebrød og smoothie til frokost, med eit utvalg av deilig pålegg. Ca klokka 12 ringte vi Richard og plukka han opp i sentrum, for å rulle avgårde (Sunniva bak rattet!) til Fantoft klatrehall. Ingenting er som klatrehallen på Fantoft i drittvær - ein er skjerma for alt av utsyn, men kan framleis fornemme tromminga av store regndråper på blikkplatene på taket. Digg!

Eg og Sunniva ovegjekk oss sjølv i dag, og knuste alle tvil om å komme videre på den svarte ruta.
(Bilde legges ved til ære for Sunniva. Nyt.)

Videre bar det heimover, med godt klatremot og sliten kropp. Kjapp tur innom butikken, og rett heim for å mekke hamburgere til meg og min kjære. Vi er ganske rå på hamburgere, og dagens var ingen unntak. No sitte eg her i sofaen og kjenner på gleden ved å ha gjennomført ein så bra dag til tross for været og det faktum at det er tredje dag på rad at eg ikkje er på skulen. (Ifølge Kaia og Guro har eg ikkje gått glipp av ein dritt, og eg lika å klamre meg til det.)

To folk eg lika ekstremt godt på alle måta; Sunniva og Daniel!

Sunday morning

2010-04-25T11:52:00.001+02:00

Klassisk søndagsfeeling! Våkna først éin gang, så enda ein gang, og tredje gangen eg våkna vurderte eg å stå opp.. For så å ligge og fundere og filosofere, kun avbrutt av den taktfaste og djupe pusten til min kjære ved siden av. Deilig. Kom meg omsider opp. Han ligge framleis i senga. Kanskje ikkje så rart, ettersom han kom heim klokka tre i natt (klink edru altså) etter lan-kveld med gutta. Eg må le! Eg var med på lan sjølv når eg var mindre. Fekk alltid komme inn gratis, fordi eg var jente. Ellers var lan igrunn ganske kjedelige greier. Og farlig, ikkje minst. Har høyrt om ein fyr på TG som var så trøtt at han sovna opp-ned i soveposen sin og blei kvalt. Grøss.

Været er sånn passe nydelig, men eg bryr meg ikkje så masse om det. Denne søndagen er som skapt for å slappe av og gjere så liten nytte som mulig. I går var ein ekstremt effektiv lørdag, og den har eg alle intensjona om å flyte lenge på. Blant anna gjekk eg, Philip, Philipp og Sindre på Ulriken. Eg og Philip løp omtrent fra Reserve og Sindre, men vi er da vel ikkje fjellfolk for ingenting heller! Haha! Og Sindre hadde ikkje spist ein smule på fire dagar, så det var ufatteleg at han kom seg opp i det heile tatt.

Når vi kom på toppen leika vi Sim City med Bergen by, og det første Philip gjorde var å flytte Brann Stadion til Arna. Og når det var duka for kamp, skulle alle supportere ta toget til Arna, og så skulle Philip under kampen støype igjen tunnelen. Deretter skulle vi slenge ein kabel mellom Ulriken og Løvstakken topp, som vi kunne bruke aktivt til basehopping.

Vi var så heldige å få sitte på ned igjen med kabelvogna gratis, fordi bana eigentleg var stengt. Logikken er vanskelig å spore her, men vi smilte fint og takka for turen. Det vi fekk vite når vi var komt ned var at bana var stengt på grunn av vedlikeholdsarbeid etter eit lynnedslag. Haha.

I dag kjem Camilla ein liten tur innom verden. Vi skal ta ein kaffi på hotellet før ho svinsa videre, men det er alltid kjekt med ein liten oppdatering på korleis det går med romarane og det skeive tårnet.

I morra skal eg og Sunniva finne ut noke vi har lurt på lenge: om vi nokonsinne kan få kløft. Det kan nemlig undertøyspesialisten Change på Exhibiton hjelpe oss med. Deretter skal vi heim til meg og mimre over dei siste fem åra i fallskjermsamanheng, drikke rødvin og spise taco.

Og sånn på tampen: eg har farga håret, og det blei kjemperødt. Har fått kallenavnet "candy" dei siste dagane, og håpa det blir litt misfarga etter noken dusj sånn at det passa bedre med "ginger" etterkvart. Eller ka trur du?

Matblogg volum 1!

2010-04-07T17:38:00.000+02:00

Velkommen! No skal eg for første gang i historien skrive matblogginnlegg. Det skal handle om mat.
Mat er eit begrep eg kan legge ganske masse meining i.

Mat er veldig ofte synonymt med substansielle mengder av proteiner, fett og karbohydrater som skal inn den eine enden og ut den andre. Ofte kan det vere ein fordel at mat smakar bra og ser bra ut, men dens aller viktigaste funksjon er å skape følelsen av å vere mett. Å eliminere sultfølelsen gjer at ein kan omprioritere fokuspukt, og dermed bruke meir krefter på å fysisk eller psykisk arbeide med andre omgåande problem.

Som for eksempel å ha sex.

Ofte finn ein seg ein favoritt blant det enorme matutvalget. Eg, for eksempel, er unaturlig opptatt av lasagne og hot dogs. Eg er også glad i potetmos og taco. Den siste trur eg alle eg opptatt av. Eg er også veldig glad i stjelt mat, helst epler. Nest mest lika eg mat som andre laga. For eksempel er eg alltid fornøgd når Philip laga pannekaker til meg, som han gjorde i dag.

Han kan lage omelett

Og han kan pakke fallskjerm

Men no kjente eg at ikkje innlegget var så veldig matrelatert lenger. Eg lova å komme tilbake med volum 2 av matbloggen, men heilt på tampen kjem altså enda ein definisjon av begrepet "mat":

TEAM MATES! (Sånn når vi snakka om fallskjermgreier.)

Påken er i gang

2010-03-28T22:21:00.000+02:00

Eg skal enkelt og greit slenge ut helga i bilder:

Daniel viser muskler med Kari Traa-hoppdress

Hårfargeskalaen: rødtopp, brunette og blondine. Bedre kjent som Marianne, Lene og Hanna.

Stemningsbilde frå den nyasfalterte flystripa og deilige morgonværet på Bømoen!

YMCA-Sølve i fresh landing mellom bål, pakketelt og dei veldig mange sølepyttane. Denne gangen gjekk det som smurt.

Glade hoppetryner. Frå venstre: Anja, Marianne, Kjartan (5 hopp i dag, sjukt bra innsats!) og Håkon. Bildet er sånn ca 200% representativt for alle sammen.

No ventar oppgåveskriving fram til tirsdag/onsdag, og så er det straka vegen tilbake til Voss og hoppestemning, dugnad, vannlandingar, badstu, fellesmiddagar, påkks og mange glade folk. Hate to admit it, men akkurat no er eg ikkje så veldig høg i hatten her eg sitter i Bergen. Rett og slett feil sted til feil tid.

Penga tilbake på skatten!

2010-03-23T15:17:00.000+01:00

Eg har som alltid ekstrem kontroll på pengane, og som ivrig skattebetaler skulle det berre mangle at eg får litt tilbake når skatteoppgjøret er utrekna. Eg får altså 5300,- i retur i år, og gleda meg til å spandere halvannan time i vindtunnell i Russland på meg sjølv for nøyaktig desse kronestykkene.

No skal eg på årsmøte i BSI (Bergen Studentidrettslag) og det er som vanlig kjelde til mykje kjedsomhet og langvarige metadebattar. Eg forbereda meg med å innta pizza og påskesjokolade, medan eg pakka boka mi og sudoku-heftet ned i veska. Akk! Håpa eg overlever, og vil i tilfelle feire med ein øl etterpå!

Blåmerker over heile kroppen

2010-03-22T11:51:00.000+01:00

Hadde denne bloggen vert eit alvorlig og samfunsaktuelt forum for debatt, regna eg med folk hadde trudd overksifta mi handla om kvinnemishandling i heimen. Heldigvis har eg vett til å styre unna den type mannfolk, og trives med min kjære, som i eit hvilket som helst basketak må overgi seg i det eg begynner å kitle. Det seiast at kitling (bokm. inf. "å kile") er den nordiske torturmetoden. Alle veit jo om groteske asiatiske torturmetoder, og kor effektive dei er. Eg er likevel overbevist om at kitling kan framprovosere dei hemmeligste hemmelighetane i verden. Lure på om eg skal bli profesjonell kitleterrorist?

Nei, takke seg til. Blåmerker får eg jo av ingenting. Er det meldt liten kuling kan eg nesten ikkje gå ut. Akkurat huden min er ganske skjør, til tross for at resten av kroppen har holdt seg sammen i ein bit i snart 23 år. Eg har alltid blåmerker når eg har vert på jobb (i bar og hotellresepsjon) og etter at eg har vert på fest.

Syns å hugse at eg hadde blåmerker etter denne eksapaden i London i 2007; MUSE på Wembley Stadion.

Men i det siste har eg fått malplasserte og kraftige - men pittesmå - blåmerker av å klatre. Okei, i går fekk eg eit som var lett å forklare, då eg falt ganske langt, og blei litt blå mellom beina der selen stramma inn. Men kan noken forklare dei fire små som er i samme høgde på kvar side av knea?

Dagens deiligste minne:

Jentetur til Dublin i 2008, SSS på besøk hos mamma og Garret. Snapshot frå hundeløp på Newbridge, med smakfult flytande tilbehør. Eg lengta så det gjer ilt i kroppen. Sukk.

No venta ein heil dag (!) uten noke som helst på timeplanen. Det er ein fortryllande og nesten krevande følelse. Ka i alle daga skal eg finne på når ingen andre har laga planane for meg? Foreløpig ser dagen slik ut: stikke på MX sport og prøve å bruke opp mitt gavekort på 201,-, innom biblioteket og låne første boka i Disc World-serien, møte Sunniva på pub'en og bable, lage middag før Philip stikker på Flesland for å holde kurs, og kanskje lese resten av kvelden?

20.03.2010

2010-03-20T17:27:00.000+01:00

Eg har null viljestyrke. Dette har eg igrunn visst om heile tida, men blei ekstra bevisst idet eg siste laurdag avslutta E-vakta mi (pubvakt til 00.30) og satte meg ned for å prate litt med min kjære kollega Jarle. To minutt seinare kom Richard (kollega på den billige sida av baren) med to stk. "Magaluf", ein longdrink Jarle visstnok hadde meska seg med på ferie med kompisgjengen tidlegare. Sol og sommer og alt det der. Vodka, sprite og eplejuice. Igrunn ganske smakfullt! Ein Heineken-svinn, ein Murphy's Red og to hundre tusen ord seinare, fekk eg lyst på enda ein Magaluf. Og så kom det ein Sambuca-shot på disken, som eg ukritisk heiv i meg (!) og tenkte som så "Hehey, klokka er jo berre ett!! Keep 'em comin!!".

Dagen etterpå, ca 6-7 meter oppe i klatreveggen på Fantoft var det ein anna tanke som slo meg. "Dette var ein dårlig idé".

Etter ein suksessrik eksamen denne veka har eg framleis til gode å feire. Når eg torsdag ettermiddag fekk vite at eg hadde fått ein B i tolking, ledsaging og skildring for døvblinde (ja, tenk litt på den, du) holdt eg på å skrubbe toalettet. Deretter gjekk eg på jobb, og feira med ein eplemost.

Dette har totalt sett vert ein kald, brutal, langvarig og utmattande manndomsprøve. Nevnte eg kald? Eg snakka sjølvsagt om vinteren 2009-2010. Men det tar seg opp! Det går mot vår, folkens! Eg måtte faktisk i butikken og kjøpe meg nye støvlar for å vere på den sikre sida, no som snøsmeltinga tar til her i Bergen. Eg er så lykkeleg, takk og lov for REGN og PLUSSGRADER!

Alt regnet får meg til å ha lyst til å skrive lister. No blir det liste over ting eg har billetta til:

KENT i Greighallen 25. mars
Tog til Oslo 13.-16. mai (Yngvar og Trond skal gifte seg)
Russland (07.-21. iolia)
MUSE på Koengen 23. juli
MAIDEN på Koengen 11. august

Snop og grønnsaker..?

2010-02-04T16:39:00.000+01:00

I dag når eg kom på jobb (praksis) låg det ein pose knaskegulrøtter, ein fox og ein kick på pulten min, sammen med ein lapp: "Uten mat og drikke - duger helten ikke". Tok ikkje lang tid før eg skjønte at det var min kjære rettleiar Lene sitt forsøk på smisk. Eg måtte inn på kontoret og fortelle ho at ho hadde misforstått, og at det vanligvis er studentane som må smiske med rettleiarane i praksis. Dette hadde ho ingen forståelse for, og argumenterte for ein meir rettferdig smiskefordeling.

I går var eg og Philip på skøytebana på Slåtthaug. Ufattelig koselig! Vi skøyta både forlengs og baklens, med og utan piruettar, i over ein time. Så blei det kaldt. Philip er ein fantastisk fyr. Min beste venn. På vei heim til foreldra hans traff vi Einar og Chica som var ute på rusletur. Einar hadde på seg ei skikkelig stygg jakke, som visstnok hadde fått han og Philip kasta ut fra Holmenkollen ein gang på 90-tallet fordi politiet syns han såg så shabby ut.

Stemningsbilete frå piruettrening på Skøyebana (brøytekanten opptrer her som "mjuk landing", dog litt misvisande).

Pride and prejudice - and zombies

2010-02-02T19:11:00.001+01:00

Dagane i praksis byr ofte på fullstendig hjernekverning, evigvarande latteranfall, utallige kaffikoppar, lange dagar, søvnlause netter og ustabil internettilkobling. Eg er fornøgd. I dag har er ruska opp i bachelorboka og begynt å tenke på den fysiske utforminga av oppgåva. Skal eg friske opp underoverskriftene med blå bakgrunn og kvit tekst? Skal eg lage kake- eller søylediagram? Skal eg Ha dynamikk i designet eller køyre trygt og tradisjonelt? Hamburgere eller pasta til middag? Eie eller leie? Neida, slapp av :-)

Eg vil poste eit bilete av meg sjølv og min kjære sjelevenn, Philip.

Til slutt vil eg prøve å lage ei liste over fem ting eg er ordentlig fornøgd med, med meg sjølv.

Eg er ein jævel på å fordele matvarer i to handleposar slik at dei blir akkurat like tunge.
Eg er skarp og nådelaus på å utnytte Bunnpris sitt datovare-tilbud. Har sannsynligvis spart 1000,- berre det siste halve året.
På yogatimane får eg til omtrent alle bevegelsane!
Eg har ikkje shoppa noke som helst til meg sjølv på ca 1 mnd.
Eg har begynt på leseprosjektet mitt for i år - minst 30 bøker i 2010! Først ut: "Pride and prejudice and zombies", Jane Austen-klassikeren med litt ekstra tilbehør. Underholdning til tusen.

No ramla eg i sofaen og blir der resten av kvelden. Skremmande kor tungt det er å vere i praksis når timeplanen er tom. (Som mine kollegaer på Slåtthaug seier; det er dei dagane som er verst, for då har vi så masse tid til å sitte på kontoret og le.)

Klatremus 4+!

2010-01-31T18:14:00.003+01:00

I dag har eg gjort noke eg har utsatt så lenge at det er pinlig. Nei, ikkje tannlegen. Heller ikkje frisøren, gynekologen, psykologen (?), treningsstudio eller familiebesøk. Eg har vert i klatrehallen. Det burde vel ikkje vere noke å utsette? Sjølvsagt ikkje! Eg har berre utsatt det fordi det er langt vekk fra sentrum og eg veit ikkje kor eg skal gå frå busstoppen. I tillegg er det dyrt, og ein må låne sko (som andre med veldig stor sannsynlighet har svetta i før deg. Enjoy.)

Men i dag var eg, Daniel og Sunniva på klatretur. Min aller første, og Daniel sin aller første. Dermed blei Sunniva sikredame, mens vi ferske fekk boltre oss fritt langs dei mange veggane og fargerike taka. (Ikkje tak som i "tak over hodet", men som i "grep på klatreveggen".) Eg fekk låne sko av Sunniva. Trivdes kjempegodt, og er allerede på ebay for å sjekke ut brukt klatreutstyr, utenom sko såklart. Dei vil eg gjerne ha nye. Gleda meg til å ta fatt på ein ny hobby!

Dagens prestasjonar: lære seg knuter, buddycheck, korleis henge opp eit nytt tau i ei rute (prefekt gjennomført av Sunniva under sikring av Erik, med to ivrige elevar som publikum), klatre rute 4+.

Bildeserie følger:

Sunniva imponera med utstyrsopplæring

Eg imponera - første klatretur!

Instruktør og sikringssjef Sunniva med eit representativt humør

D-DOG nesten på toppen! Tøffingen!

Jævla friskusgjeng.

Tusen fine turer og én trist

2010-01-27T10:45:00.000+01:00

Ei dame eg lika ordentlig godt (til friskus å vere) er Cecilie Skog. Ikkje berre har ho den mest imponerande manken eg har sett i mitt liv, men ho er også tøffare enn dei aller fleste tog. Ho har nett gitt ut boka "Tusen fine turer og én trist", på vegne av mannen Rolf Bae. Han omkom i eit isras på K2 i 2008, der Cecilie sjølv var med på ekspedisjon.

Les meir om drømmedama på heimesida hennas

Årest største fallskjermkalas

2010-01-23T11:45:00.002+01:00

I dag er dagen: årsfesten til Bergen Fallskjermklubb. Festen der ein skal gå i kjole og pensko, drikke champagne frå stettglas, treffe igjen gamle bekjente, klappe for talarane, danse swing, ha sex på offentlig toalett, overdrive alkoholinntaket, bli bært til nachspiel, slåss litt, spise nattmat, begynne å bli edru igjen i fem-tida på natta, drikke masse for å unngå å bli edru, ta første morrabussen heim, eventuelt bli på nachspiel til dagen gryr og invitere resten av gjengen med på Brød og Vin for å diskutere det som nettopp skjedde.

No er klokka 11.35, og eg har allereie hatt papmreseanse i dusjen (all body shave, hårkur, ansikstmaske, neglelakk, augebryn m.m). No skal min kjære Philip og gjesten vår, Yngve, til Samnanger saman med Knut, Richard og Øystein. Der skal dei ramle av ei fjellhylle. Gutta sin måte å pampre seg på før årsfesten. Skulle gjerne blitt med, men er langt ifra psykisk tilstede for å gjere eit lavhopp i dag.

Akebrett kjøpes!

2010-01-14T12:30:00.000+01:00

Bergen er for tida den mest forurensa byen i Europa. I dei store nettavisene har dei bilder av Bergensområdet med eit teppe av smog over seg. Vi kjenner det på lufta vi puster og vatnet vi drikker.

Bilde henta frå bt.no

Eg har hatt masse tid til eigen disposisjon denne veka, også kalt "ansvar for eigen læring". Med andre ord: lite å gjere på. Det har resultert i hyppige yogatimer, deilige middagsrettar kvar dag, nyvaska leilighet og reine kle, bakverk i frysen og i går; ein morgenfrisk rusletur på Fløyen.

Eg valgte å ta ein tur på Fløyen for å sjekke ut denne smog'en med mine eigne auge. Eg grugleda meg til å sjå dette tjukke, lysegrå eksosteppet over byen eg elska så høgt. Siden det var såpass tidleg (lenge før lunsj) var eg det einaste mennesket eg la merke til på heile vegen opp! I tillegg til det faktum at Fløysvingane er livsfarlege å gå i no når det er akesesong. Eg tryna berre ein gang.

Når eg omsider kom på toppen var det mange fleire folk. Dei hadde benytta seg av bana, trur eg. Iallfall var det plutseleg masse ski, akebrett, fransktalande backpackere og pittesmå mennesker med refleksvest overalt. Eg satte meg på den faste benken min og rota fram dette fra sekken:

Brownies og kakao! Det einaste som fekk meg til å vandre videre istedenfor å snu når eg var komt halvvegs. (Ærlig talt, det var ein kamp mot glatt underlag.)

Men så var det store spørsmålet: kor eg denna smog'en som Bergens Tidende så vitterleg har fotografert tidlegare denne veka? Alt eg såg var dette:

Ein solfylt, rein, klar og vakker vinterby. Skuffelsen var jo tilstede, men rasjonell og positiv som eg er (i store dimensjona for tida) blei eg jo igrunn ganske glad. Det må jo bety at byen begynner å bli rein igjen.

Eg gjekk ned igjen og. Det var definitivt det farligaste eg har gjort i vinter, om ein ser vekk ifrå julefeiringa eg hadde med familien 23. desember. (Slips-på-hodet-tilstander der ja.)
Eg vurderte faktisk å stille meg opp utanfor barnehagen på Fløyen med "akebrett kjøpes"-skilt. Eg garantera at det er tryggare å ake ned Fløyen enn å gå, til tross for at eg på vegen opp såg nok akebrettdelar (ratt, seter, ski, avknekte plastbitar) til å bygge meg eit delebrett.

2010-01-07T19:14:00.000+01:00

I dag fekk eg eit snodig, dog sjarmerande kompliment. Det var min kjære Philip som gjekk og tusla rundt i bokseren i dag morges då han såg på meg og sa: "Du burde vert stoppa ut."

Først tenkte eg; prata eg sååå masse?! Men han meinte jo berre at eg var søt.

Føyer seg inn i rekka av kule kompliment er har fått, ikkje langt unna Anders som farga håret mitt forleden dag og kommenterte den ufattelig nydelige kvitfargen eg hadde i huden. Som passa det raude håret perfekt. Heller bleik enn feik :o)

Pusefjas

2010-01-05T23:29:00.001+01:00

Edward Lurkepus aka Pjusken, korrekturleser bacheloroppgåva mi.

Dette innlegget er eine og aleine dedikert til familiekatta. Ho heiter Edward Lurkepus, og har sitt eige pass. Ho er vaksinert for utenlandsreiser og er slett ikkje småbereist (til katte å vere). Ho snakka både norsk og engelsk flytande, og ser ut til å kommunisere med både unge, gamle og på alle tenkelege dialektar.

Til tross for navnet har ho født fleire kull med topp intelligente kattungar, alle gitt bort til nøye utvalde personar med kraftige morsinstinkt og pedagogiske anlegg. (Viktig med god oppdragelse). Alt papirarbeidet i forbindelse med desse adopsjonane er det sjølvsagt Edward som har stått for. Ho er nemlig ganske så hardt arbeidande, til å vere såpass kattete. ("Kattelivet, akk! Sove, spise, kose og drite", seier folk. "Yeah right", seier Edward.)

Eg og Philip er så heldige å få dele livsfilosofiane våre med Edward i desse tider. Karoline hadde overhode ikkje hjarte til å sette ho igjen på Voss i jula, og tok ho like gjerne med på ferie til by'n. Bereist ja? Ho har budd i Dublin nokre år, men trivs best på den norske landsbygda. Musekebab er livretten, men ho spytta ikkje i skåla om ho får våtmat fra whiskas heller. Ifølge Karoline er det reker som lurer fram gliset hos denne katta, men ho er ikkje ei 45 år gammal, livsvant globetrottar frå Vestlandet for ingenting heller. Skal vere litt flott!

Her forleden dag tok ho fram bacheloroppgåva mi og las gjennom den, streka under alle feil og noterte litt tips i margen. Eg skal sende neste utkast til ho på mail (lurkepuz@hotmail.com) så ho kan følge med på utviklinga. Ho skal i tillegg lære meg litt tips til korleis eg kan sjarmere Philip med blikk og ynde. Ho gjer det heile tida, nemlig.

Katta mi er 1000 ganga bedre enn 85% av menneska eg veit om her i verda. Yeah!

Ting? Kor?

2009-12-20T17:18:00.002+01:00

Eg blei så smått inspirert av Voe si liste over "topp tre gode kjøp", der ho av mystiske årsaker legger ut bilder av seg sjølv og bijouteriet sitt. Eg kjenner meg straks igjen. Kan berre nett nevne Only-buksa eg (og Sunniva, etter inspirasjon frå Åshild) kjøpte i fjor haust, til 249,-. Den er vakker. Eg har og ei veske, eller to, kjøpt henholdsvis på Penneys i Dublin (3€) og markedet bak Nevskij Prospekt i St. Petersburg (650 RUB), som nærmast slåss dagleg om å få bli med meg ut. I could go on and on!

Men så går eg gjennom bildene mine på dataen, og kva ser eg? Ingen ting! Massevis av folk og ein god dose naturbilder, men ingen verdens ting. Eg tar altså ikkje bilde av gjenstandar. Her skal eg gjere eit forsøk på å visualisere dei siste bildene eg har tatt som har ein gjenstand i fokus:

Dette er eit stjerneskuddhjul. Brukast nyttårskvelden på følgande måte:
1. Fest stjerneskudd
2. Fyr på
3. Start elektrisk motor som får sykkelhjula til å gå rundt
4. Nyt synet og takk bestefar for god fantasi

Erdinger weissbier alkoholfrei, veldig god sak.

Grillmat på Skåtøy 1.mai-helga i år. Og eg begynner å forstå koffor eg ikkje tar bilder av ting. Det er jo ufattelig kjedelig å sjå på. Eg har prøvd å finne eit bilde av veskene mine eller buksa, men det ser ikkje ut til at dei har latt seg avfotografere så hyppig. Så kos dåke meg grillings, akoholfri øl og nyttårshjul så lenge.
(Forresten så fant eg eit bilde av den russisk veska, men grunna ekstrem festing på Tuborg Greenfestival og Fatboy Slim sin utekonsert i St. Petersburg føler eg det er mitt ansvar å skåne dei andre på bildet for å bli distribuert over internett utan samtykke. Det er jo slett ikkje sikkert dei hugsar at dei var der eingang.)

Framleis god søndag!

Glad i å låne, flink til å pante

2009-12-14T21:03:00.001+01:00

Eg er veldig glad i pantereklamane med Odd Børretzen. "Skulle ønske eg kunne pantes", seier han med stjerner i auga. Og eg panta alltid flaskene vi har her i huset. Det er stort sett snakk om saftflasker og ein og anna julebrusflaske no i desse dagar. Ikkje noke å skryte av, sånn kronemessig. Stort sett er det panting for panting's sake. Bortsett frå éin dag i året - Philip sin siste juleeksamensdag. Det er blitt ein tradisjon at Philip avsluttar semesteret ved å invitere klassen sin på lunsj her hos oss. Først har dei eksamen, sånn omtrent fram til kl. 12. Derifrå går dei direkte på Knøderen for å spise brownies, og deretter straka vegen til vinmonopolet, og så heim til oss. No er klokka kanskje rundt 13-13.30, og dei har allereie venta lenge nok på å bli fulle - så ingen grunn til å drøye!

By the time I get home (ca 16.00) er det allereie eit høgt lydnivå i toppetasjen, og eg har to valg:
1. Bli med å drikke øl eit par tima, til dei stikker ut på Sotra på klassens julebord
2. Stikke

Det fins ingen mellomting. Heldigvis er klassen til Philip ein gjeng reale menneske med god humor og sans for fjas. Sannsynlegvis blir eg med å drikke ei øl eller to, før eg sender dei avgårde og kryssa fingra for at dei ikkje kjem tilbake for nachspiel når uteplassane stenger...

DÅ har vi litt pant, faktisk. I fjor hugsar eg at vi panta og spiste pizza for alle penga. Eg er i utgangspunktet flink til å levere tilbake når eg har lånt. Eit godt eksempel er sparebøssa mi. Der har eg eit x antal kronestykker på, og når det begynner å bli lenge sidan lønn, då er det godt å rote litt i sparebøssa og kjøpe trøstesjokolade. Men eg er god på å betale tilbake når eg har lånt pengar av meg sjølv.

Slutt å kline på offentleg plass!

2009-12-12T17:36:00.000+01:00

Det er sannsynlegvis ikkje så sunt for meg å vere på juleshopping. I dag hadde eg ingen plana, og blei derfor med mamma til Åsane for å sjekke ut julehandelen der. Overraskande nok var det ikkje 200 meter kø ved inngangen til Arken, men derimot passe romslig i butikkane. Eg var storfornøgd. Tenkte; dæven, eg har kanskje forhåndsdømt juleshopping ganske kraftig i år. Konklusjonen min no i ettertid er at eg aldri hadde vert så lett til sinns i butikkane i dag viss det ikkje var for at eg er ferdig med alle julegåvene. Så eg shoppa igrunn mest til meg sjølv.

På vegen tilbake var det litt rush på bussen. Vi måtte stå, eller rettare sagt sitte på hjulbue-kassane fremst i bussen. Ingenting å klage på - ein heilt nydelig rosa himmel i skumringstimen, såg ut som eit silketeppe over sotra. Men så kom det eit skår i gleden. Eg hørte eit digert slafs rett ved mitt høgre øyre, og snudde meg til: dei nyforelska drittungane. Jenta var 17 og hinsides usikker på seg sjølv. Bleika hår, lue, uryddig sminke, tygga tyggis, sa nesten ingenting. Gutten var liten av størrelse, men ein svær pikk til sinns. Sikkert 19 år. Heilt tydeleg at det var han som gjorde jenta usikker på seg sjølv. Han såg ikkje glad ut. Dei klina heile vegen, konstant. Faen i helvete, slutt med det der folkens!! Grøss.

Mamma: "Det der kunne aldri Garret blitt med på!"
Meg: "Flott."

Juleshopping på internett

2009-11-20T13:44:00.000+01:00

Eg er snart ferdig med å handle julegåvene for i år. Eg handla faktisk dei tre viktigaste presangane i løpet av éin dag! (Du tenker; "wow, how does she do it?")

Internett! Enklaste sak i verden, klikk "kjøp" og tast inn mastercardnummer, og vips så er mor, søster og sambuar happy-happy.

Praksis er straks over. Fysikkeksamen blei omhyggeleg feira med juleøl og taco på tirsdag, etter ein velfortjent karakter 5. Snart er det jul, og til nyttår blir det bryllaupsfest på Runde med Torkild og Ragnhild som hovudpersonar. Eg gleda meg heilt hinsides til fleire ting, rangert i tidsperspektivet "langt fram i tid til i dag":

- Resten av livet
- Russland neste sommer
- Bli ufaglært og begynne å jobbe frilans som tolk
- Muse- og ellospakke i posten
- Lasagne til middag seinare i dag

Sunniva og Siv er forresten eit ekstra stort sakn no i desse juletider. Akk, eg får vel sjå Love Actually med Philip då, men det blir sikkert kjedelig og tårefritt og heilt uten first price-cola.. Kanskje Sunniva vil bli med? Bedre med to S'a enn ...fire? (Stine, Sunniva, Siv og Sillyme?)

Motebloggdebutant

2009-11-10T10:41:00.001+01:00

I dag skal eg debutere som moteblogger! Eg har nemlig shoppa på internett. Dette gjer eg ein gang iblant når eg i eit ukristeleg øyeblikk ikkje tenker på økonomien. Det var det som skjedde i dag når eg hang rundt på www.muse.mu, nemleg.

Resultatet blei denne fabelaktige t-skjorta..

..som eg var på jakt etter når vi (eg og Muse) var i spektrum i oktober, men på grunn av togtider og omtrent 8000 folk foran meg i kø, blei det til at eg lot det passere. Men no har eg altså investert i ei finfin fargerik t-skjorte. Total pris med frakt blei 23.60£ og eg anser dette som eit godt kjøp.

Sånn ellers skjer det ikkje så mykje på motefronten. Eg har vert i fjøset med Besta ein tur, og då prøvde eg ein ganske kul kjeledress.

God tur til Moskva, Sunniva. Eg er ikkje missunneleg i det heile tatt. Er det nokon som har lyst å vere i mine sko ei lita stund? Dei er størrelse 37 og godt brukt no om dagane. Ta konakt for å oppleve kjensla av å ikkje ha eit liv!

Nokon som veit?

2009-11-05T10:41:00.000+01:00

Denne blogginga har gitt meg ny giv når det kjem til å kikke gjennom gamle bilete. Eg kom over eit som eg ikkje heilt forstår:

Dette er eit bilete av Sindre og Sunniva i Terminus Whiskeybar i september 2008. Denne kvelden var eg og Sunniva representanter fra Huset Pub når Hansa arrangerte vinsmaking på Verftet. Vi pynta oss og gjekk ut sammen med Sten og Jarle.

Det var ein trivelig dag! Eg huska at vi syns den dyraste vinen var den beste. (Men etter å ha vert med på vinsmaking opptil fleire ganga har eg jo skjønt at den beste vinen ofte er den dyraste. Utrivelig ofte.)
Det var kjempefint vær og eg tenkte "dette er den siste ordentlege sommerdagen". Og så hugsar eg ikkje så masse meir.

Men tilbake til Sunniva og Sindre. Vi besøkte han på jobb, og klokka var vel begynt å bli litt over midnatt og vel så det. Eg hugsar den rosa-oransje drinken, den smakte godt! Tippa vi satt og lo og prata, og plutseleg var det ein ting som var så viktig at vi måtte ta bilete av at det var ein avtale. Og no har vi altså den fotografiske ekvivalenten til å "legge det på ein lur plass".

Tips?

Ting tar seg opp

2009-11-03T21:10:00.002+01:00

Vips, etter fem dagers sjukdom bar det ut i praksis og plutselig har eg ikkje oppdatert blogg lenger. Skal ikkje så masse til igrunn. Berre antydinga til eit ordentlig liv.

Praksis er i korte trekk litt slitsomt, meir nyttig og mest av alt alvorlig gøy. Eg og Valgeir har blitt kasta ut i tolkelivet, og allereie i dag (dag 2 av totalt 35) har vi tolka heile skuletimar aleine. Vi får fortløpande tilbakemeldingar og rettleiing, og er kjenner at dette sannsynlegvis er siste gang læringskurva mi skal stige brått. Fårhåpentlegvis. Praksisen krever ca 80% av min totale dagsenergi. Det betyr 20% igjen til å handle, lage middag, gå på matte- og fysikkurs, vere sosial osv. Med andre ord: dette er livet mitt dei neste vekene. Men, eg tek det ikkje så tungt. Eg håpar berre sjefen forstår at eg ikkje har kapasitet til å jobbe nattevakt i helgene i tillegg.

Eit bilete er på sin plass:

Her er eg og Ufo i Stavanger på besøk hos Philip hausten 2006. I denne augneblinken undrar vi oss over den klassiske "poseskuffen", som ein finn i dei fleste heimar. Vi kom aldri til bunns i den skuffa. Det var virkelig drøye mengder poser oppi der. Ufo, håpar du har det bra :)

Kjensla av å vere heilt aleine

2009-10-31T19:22:00.001+01:00

Denne helga er eg heilt aleine. Philip har reist på Society for Petroleum Engineers-treff på Voss, og der er det også vossahelg med halloweenfest. Eg er aleine heime med kvithai-influensa. Dette er ein variant som er mykje farlegare enn svineinfluensa (som du sikkert forstår) og som inntil no berre har vore oppdaga i to tilfeller - Philip og meg. Vi er definisjonen på det motsatte av hypokondere, så den dagen eg drar til legen er det sannsynligvis fordi eg ikkje finner igjen ein vital kroppsdel. Anyways - eg har ikkje hatt menneskeleg kontakt sidan torsdag formiddag når Guro var innom med ei appelsin. Det begynner eg å kjenne. Faktisk så godt at eg lyser opp og håper det "er noko der" når eg høyrer lyder i gangen. (Fryseboksen, toalettet som renner, vifta i dusjen osv.)

Så langt har eg brukt sjukedagane mine til å gjere følgande: vaske kle, tippe lotto, sjå på tv, øve med på å tolke litt (skal i praksis frå mandag av), bestille ellos-pakke, prøve alle kjolene mine, barbere leggar, sukke høgt, lese to kapittel i fysikkboka og funnet ut alle dei nyttige bruksområdene til eit putetrekk.

Eg vil avslutte dagens blogginnlegg med eit bilde som gjer meg til eit lykkeleg og optimistisk menneske midt i denne kvithaisjuka. På bildet ser du Walter øverst til venstre, meg under Walter og Sunniva midt i. Du ser det kanskje ikkje, men vi smiler.

Progresjon

2009-10-30T11:02:00.004+01:00

Sitter i influensatåka mi og kikka gjennom loggboka. (Sannsynligvis verdens beste underholdning, spør du meg.) Her er eit eksempel på progresjon i løpet av kort tid. Desse hoppa er utført samme dag, eit tidleg på dagen og eit seinare. Kjekt med progresjon!

No gav eg meg sjølv eit hett tips til korleis fylle denne kjipe sofadagen med noke interessant.. Eg skal sporenstreks begynne å leite etter flybillettar til Moskva neste sommer! Hurra!
(Fy flate, det kribla godt.)

Ode til familien

2009-10-29T19:06:00.004+01:00

Dette bildet tok vi i august på The Guinness Brewery i sommer. Eg og Karoline tok flyet til Dublin og overraska mamma og Garret med ei vekes opphold.

Eg er kjempeglad i familien min. Den har i ein god del år bestått av Karoline, meg og mamma. Dei siste åra har Garret kom inn og tilført spennande og positive vibrasjoner. Eg vil også sei at Philip er ein del av min familie.

Forøvrig er eg veldig glad kvar gang Karoline gjer seg til på bilder. Det stiller meg i eit kjempefint lys.

Haustfløyen

2009-10-27T18:17:00.003+01:00

Forhåpentlegvis til inspirasjon for alle dei som held på å miste grepet og falle i vinterdvale. Fløyen er aldri så vakker som på hausten. Pakk med kakao og kjeks, sett favorittmusikken på headset'et og rusle i sjølvvalgt tempo. Min favorittaktivitet no om dagane!

Pus og Muse

2009-10-23T18:59:00.003+02:00

I dag er det fredag. Av ein eller anna framleis ukjend årsak, er eg på jobb. Her er det fleire folk bak bardisken enn det er utanfor, foreløpig. Men ettersom det er fredag, så tenker eg at det ramlar inn både slitne stamgjester, ungfoler med falsk legitimasjon, skjenkekontroll og tidlegare ansatte i løpet av dei neste timane.

Oh. Robyn og han eine i Röyksopp var innom og spurte etter fyrstikker i sta. Eg gav dei fyrstikker og dei takka pent, lånte dassen og gjekk. Eit celebert toalettbesøk, med andre ord. Eg hadde ikkje peiling på dette før Thomas informerte meg om det etterpå. Haha!

Denne veka har vore eit sant slit, men no er den snart over. I morra klokka 07.58 sitter eg på toget til Oslo. Ved sidan av meg sitter Philip - ein ufatteleg bra fyr. I lomma har vi tannbørstene våre, ei rein truse, fotoapparat og billetter til MUSE i Spektrum på søndag. Dette har eg både gleda meg til, og fortjent.

Men denne veka har også vore ganske så koseleg. Eg og Philip har vore pusevakt for Edvard Lurkepus, som er katta til mamma, Garret og Karoline. Ho har vore litt deperimert, men ikkje meir enn at ho framleis malar konstant. (Men det er vel naturleg å vere trist pus når ein må vere inne i ein leilighet i Bergen sentrum i ei veke i strekk.) Verdens finaste pus? Ja!

Til slutt: eit bilde av ein kjekkas.

Tid kjøpes, det meste av interesse!

2009-10-11T05:58:00.003+02:00

I dag har vert ein ordentlig slapp dag. Nattevakt er både fryd og forargelse samtidig. Fryd fordi eg får rusle rundt på jobben i mitt eget selskap, spotify eller P3 på høgtalarane og tilgang til eit hotellkjøkken (!) med ein brukbar timelønn. Forargelse fordi eg går glipp av masse. Fallskjermhopping på dagtid og øldrikking på kveldstid, samt ei god natts søvn om natta er berre nokre tilfeldige eksempel.

Eg har brukt litt tid i dag på å tenke over tida mi, og korleis eg disponerer den. Vi har trappa opp skulearbeidet i haust, og det kjennes både naudsynt og effektivt. Men korleis eg skal få tid til alle dei andre tinga eg skulle gjere i haust er eit framleis ubesvart spørsmål.

I mellomtida skal eg lage ei lita oppmuntrande liste over ting eg har:

Ei vanvittig motiverande yogainstruktørjente. Superfresh!
Problemstilling til bacheloroppgåva mi
Mamma, Garret og Karoline i samme fylke!
Arbeidslyst (manglar berre tid!)
Sparekonto med navn "Russland 2010"
Noken herlige jenter i klassen, som gjer skuledagane ekstra underhaldande
Nylig blitt tante til Theodor
Min fantastiske sejelevenn og kjæreste - Philip
Mange nye venner i Bergen Fallskjermklubb

(Påken 2009: Slakkline med tøysko og kortarma genser. Deilig!)

Everybody, Somebody, Anybody and Nobody

2009-10-11T05:53:00.002+02:00

This is a little story about four people named Everybody, Somebody, Anybody, and Nobody.

There was an important job to be done and Everybody was sure that Somebody would do it.
Anybody could have done it, but Nobody did it.

Somebody got angry about that because it was Everybody's job.

Everybody thought that Anybody could do it, but Nobody realized that Everybody wouldn't do it.

It ended up that Everybody blamed Somebody when Nobody did what Anybody could have done.

Are you british?

2009-09-12T07:16:00.003+02:00

Klokka 00.58 går eg ut i bakgården og begynner å svinse tett opp i folks samtaler og sigaretter i håp om å klare å bryte opp og jage alle mann inn i pub'en igjen. På eit av borda sitter fem mannfolk, i aldersgruppa "britisk-pop-rock-band-i-etableringsfasen." Dei ser mistenkeleg britiske ut. Og rockete.

Stine: Unnskyld, men snakka dåke norsk?
Ein av dei: Ja (nikkar)
Stine: Ok, no er klokka snart ett, og då pleier vi å stenge bakgården. Dei som vil røyke må gå ut på framsida og all alkohol forblir heretter innendørs.
Alle fem: (ser ut som spørsmålstegn)
Ein av dei: Sorry... we don't speak norwegian..
Stine: Oh, but you just said.. Hmm.. Are you british?
Alle fem: yes
Stine: I thought so! (Forklarer alt på nytt, på engelsk.)

Eg diskutera saken med Sunniva, som kan bekrefte at dette faktisk ER eit britisk band, som er hyra inn til å spele under Phonofestivalen i Bergen, og som bur her på hotellet.
Ærlig talt, eg trudde ikkje det gjekk an å sjå SÅ britisk ut. Fem stykk!

I fritt fall til hausten?

2009-08-17T21:37:00.004+02:00

I morgon er det skule igjen. Prøva å akklimatisere meg etter ein ubeskriveleg bra sommer, men det er neimen ikkje enkelt. Eg veit at det blir kjekt å komme igang med skule og å fullføre bachelorgraden, men når eg heile tida blir minna på dette:

...så kan ein trygt sei at kvardagen har mykje å bevise før den blir heilt rå. Heldigvis skal eg tilbake til Russland og hoppe meir fallskjerm neste sommer! (Berre 476 640 minutta igjen til 14. juli 2010, for ordens skyld.)

Å drikke te

2009-08-15T06:57:00.002+02:00

Eg har aldri vore av den te-drikkande typen. For berre eit år sidan blei eg fortruleg med å drikke kaffi, uheldigvis. Det er jo både smakfullt og vanedannande, og når eg i tillegg får drikke så mykje eg treng på jobben, og jobbar mykje nattevakt... Ja, då blir det for mykje kaffi.

I sommar har eg for første gong smakt te, og likt det. Tidlegare har eg smakt te, men ikkje heilt skjønt greia. Det smakar varmt vatn med eit hint av (fyll inn). Eg har alltid likt smak betre enn hint. Twist, heiter det vel på engelsk. "Sparkling water with a twist of lemon", for eksempel. For meg er te sånn, og inntil nyleg har dette ikkje vore godt nok.

Men under mitt 16 dagar lange opphald i Kolomna utanfor Moskva i juli endra eg meining. I restauranten på hoppfeltet serverte dei halvlitere med te, i mange ulike smakar. Det var berre å mjuke ut prinsippane og dynge på med sukker. Resultatet har vist seg i natt. Eg drakk ikkje kaffi heile dagen i går, og i fire-tida i natt kom eg på at eg ikkje hadde drukke kaffi i det heile tatt. Og så tok eg meg ein kopp med te.

Og hemmeligheten? Brunt sukker. Mmm!

Sovetid

2009-05-09T08:01:00.001+02:00

Om ca ein halvtime (eller tre kvarter, om eg kjenner dei rett) kjem Anna og Lene for å avløyse nattevakta mi. Det har vore særlig slitsomt i natt. Dette på grunn av tre ulike faktorar:

1. Folk renner inn og ut dørene som om vi var eit offentleg toalett på ei fredagsnatt. Makan.
2. Eg har berre ei nattevakt pga konfirmasjon på søndag, og hadde håpa å også få bytta vekk denne eine..
3. Eg har besøk av mamma og Karoline, Besta er i Bergen og har bursdag i dag, og Sunniva sa ho skulle besøke meg i natt men ho har eg ikkje sett snurten av.
4. Eksamen? Var det i år altså? Jaha.. Neste veke, sa du? Pokker heller.

I dag trur eg avisbudet har forsovet seg. Jarle fortalte meg om ein teknikk han hadde benytta seg av i sin tidligere avisbudjobb. Berre fest å fjas så lenge som ønskelig, og levér avisene på veg heim etter nachspiel. Burde jo passe sånn tidsmessig.

Godt eg ikkje skal bli mattegeni når eg blir stor. Ser jo det at lista består av fire ting og ikkje tre. Og når eg får tenkt meg litt om, så består punkt 3 av ytterlegare 3 underpunkt.

Da svidanja!

Det våres

2009-04-29T19:19:00.000+02:00

Først: eg kom på enda eit punkt på "sanga eg har hørt for mange ganga i pub'en"-lista. Den makelause drittlåta "Bed of Roses" med Bon Jovi. Splitte mine bramseil!

All obligatorisk undervisning er ferdig for i vår, til både glede og skrekk. Det betyr eksamenstid, russetid, vårforkjølelse, akutt solbrente skuldre, konfirmasjonar, dyr utepils og ikkje-eksisterande treningslyst. Men det er jo så deilig å slippe å stå opp og gå på skulen kvar dag :-)

I morgon skal BFFL ut av vinterdvale. Vi drar til Gudvangen i morra kveld, og tidleg fredags morran tar vi til beins oppover dei slakke stiane og ut mot dei stupbratte fjellsidene. Været er ikkje heilt med oss, men vi satsar hardt på å fullføre tidleg, for så å dra på hyttetur resten av helga. Det låter som ein perfekt plan i mine øyrer!

Håret er blitt rødt.

Topp fem

2009-04-19T19:48:00.000+02:00

Etter nesten tre vekers pause er eg tilbake bak bardisken på Huset Pub midt i by'n. Med ny hårfarge, litt fregner i ansiktet og kroppen full av blåmerker (etter påkeboogie med lett festing og fallskjermhoppaktivitet) er det alltid kjekt å servere iskalde vårpils til stamgjester og andre kjekke mennesker.

I dag gjorde eg eit fallskjermhopp som gjekk litt på tryne, bokstavlig talt. Eg kasta ut alle hopparane på feil plass, og landa medvinds i ein hage utanfor Stend. Fekk meg noken deilige blåmerker, litt naseblod og ei kameralinse som blei revet av i landingsfallet. Det kom ein snill mann bort og hjalp meg med å plukke skjermen ned frå eit tre, og så kjørte han meg til Stend etterpå. Det var vel generelt dårlig stemning på hoppfeltet, og etter at ein tandem måtte ta av OG lande med flyet to ganga på rad (på ein dag) så kansellerte vi hoppinga. No er eg full i paracetamol og prøver å tenke positivt. Men alltid kjipt å ha dårlige opplevelser i ein så potensielt farlig sport.

Eg jobba med Jarle i helga. Han har ein heilt utrulig musikksmak. Eller, eg veit ikkje om eg kan spore alle desse låtane tilbake til Jarle direkte, men det er iallfall han som setter på spelelista som heiter "500 best rock songs" gang på gang.

Topp fem klisjélåter som eg og Sunniva alltid skrur av:

1. Scorpions - Wind of Change
2. Eye of the Tiger
3. Eric Clapton - Cocaine ("Anders! Vi har kommet til en norsk film-fest!")
4. Alt av Metallica
5. Alt halvfulle halvstamgjester begynner å synge med på, og spør om vi kan skru opp litt sånn at dei kan synge enda høgare.

Jobbmaraton!

2009-03-29T07:09:00.001+02:00

Det er i underkant av halvannan time igjen av nattevakta mi for denne gang. Eg har hatt eit sanneleg arbeidsmaraton denne mnd, med fullt fokus på den hjarteleg velkomne påska. Om kort tid er det altså over to veker til neste vakt, og eg skal NYTE friperioden min!

Påska skal i år tilbringast på Voss, som i fjor og året før. Og året før. Her setter eg min lit til godt selskap, fint vær, varm badstu og kald øl. Kanskje eg tør driste meg til ein liten rusletur i Flåm eller Gudvangen, dersom sjansen byr seg?

I sist innlegg spurte eg "når blir den neste?". Det blei dessverre på torsdag. Ein vanvittig sympatisk fyr, har eg forstått. Eg kjente han ikkje, men gremmes over statistikken likevel.

Sunniva drar til Russland natt til mandag, og her sitter eg igjen i Norge og kunne glatt bytta vekk ei tå eller to for å bli med. Ho fekk med seg eit påskeegg på turen, komponert av meg, Siv og mamma. Camilla skal ha cred for å dukke opp på avskjedsfesten til Sunniva, sjølv om Sunniva ikkje kom. Og med tanke på at Camilla sjølv skal reise vekk i snarare 6 mnd, så blei heile episoden ganske snodig. "Shoes me", som Jarle pleier å sei. Men i egget er det iallfall masse snop, og ein småsjuk Sunniva blei lykkelig. No blir det påske i St. Petersburg også! Takk og lov for at eg har Påkeboogien. Men når sant skal seiast; Vasiljevski Ostrov, eg saknar deg.

I kveld drar eg, mamma og Karoline på Bergen Impro Laug og drikker øl. Knallfint.

Husarrest

2009-03-03T20:08:00.000+01:00

I dag har eg gitt meg sjølv husarrest. Eg var ute med Kaia og Guro (fra klassen) i går, og drakk kanskje to øl for mykje. Iallfall trur eg Philip var ganske oppgitt over meg når eg kom heim i natt. Han meiner fullt ut at eg var kjelda for hans dårlege nattesøvn, ettersom eg låg og pusta han i ansiktet med min herlige ølånde.

Dermed har eg i dag husarrest. Får ikkje lov å gå ut. (Uff så trist.) Men Philip har laga middag til meg, og no er han ute ein tur og har lova å kjøpe sjokolade på veg heim. Det er ikkje (!) synd i meg.

Fikk vite i dag at ein bekjent har tatt kvelden. Ei base-ulykke i Sveits i helga. Når ein er med i eit så uforutsigbart miljø, er det berre eit tidsspørsmål når det gjeld dødsulykker. Når var forrige? Når blir den neste? Kven blir det? Eg har gått litt og tenkt på at eg har vert veldig heldig så langt. Ingen av mine næraste har hatt fatale ulykker enda. Men i dag blei eg rimelig trist. Roar var ein fin fyr, og no kan han slappe av.